Tristan och Isolde på DNO & Ballett i Oslo – synopsis

Tristan och Isolde på DNO & Ballett i Oslo - synopsis

Tristan och Isolde på DNO & Ballett i Oslo – synopsis

Kompositör och librettister

Musik och text: Richard Wagner

Libretto

Här kan du hämta librettot till Tristan och Isolde eller/or ESPANOL eller/or IN ENGLISH eller or/ RUSSKIJ

 

Premiär

Premiär på Nationaltheatret i München 10 juni 1865 den 28 augusti 1867. Sett föreställningen den 4 mars 2012 på NasjonalOperaen i Oslo

Første akt

Ombord på et skip fra Irland til Cornwall gjenlyder en sjømannsstemme fra riggen. Sangen han synger, om en irsk pike, opprører Isolde, som Tristan skal føre som brud til sin onkel, kong Marke. Isolde vil heller at skipet skal gå ned enn at det skal nå sitt mål. Hennes ledsagerske, Brangäne, forsøker forgjeves å roe henne ned. I stedet blir Isolde rasende ved synet av Tristan, der han står på akterdekket og prøver å unngå henne: Ved å levere henne til sin onkel viser han ingen hensyn til hennes følelser. Hun sender Brangäne for å hente Tristan, som sender tilbake høviske, unnvikende svar. Kurwenal opplyser Brangäne om at Tristan ikke er en tjener som skal følge Isoldes minste vink, og stemmer opp med et skamløst vers om Isoldes tidligere forlovede, Morold, som Tristan tidligere hadde drept i en tvekamp. Brangäne går tilbake til Isolde, som minnes at etter at Tristan drepte Morold, var det hun som selv pleiet ham og fikk ham frisk igjen. Da hun oppdaget at det var han som hadde drept hennes forlovede, planla hun å drepe ham – men da hans blikk møtte hennes, fikk hun medlidenhet med ham. Nå leverer han henne som en slave til onkelen. Hun utslynger en forbannelse over hans hode og ønsker dem begge døde. Brangäne forsøker å fortelle henne at det ikke er noen vanære å gifte seg med en konge og at Tristan bare utfører sin plikt. Isolde svarer at det viser hans manglende følelser for henne. Da Brangäne minner Isolde på at moren hadde betrodd henne hemmelige kunster, ber Isolde Brangäne om å tilberede en av morens eliksirer – den som fører til døden. Rop fra dekket om at land er i sikte følges av at Kurwenal kommer og ber kvinnene gjøre seg klare til å gå fra borde. Isolde repliserer at hun ikke vil følgemed Tristan før han ber om tilgivelse for sin illgjerning. Kurwenal bringer budskapet til sin foresatte, mens Isolde tvinger Brangäne til å skjenke i drikken. Tristan kommer bort til dem. Da Isolde erklærer at hun vil ha godtgjørelse for Morolds død, tilbyr Tristan henne sitt sverd, men hun vil ikke drepe ham. Da er det bedre at hun og Tristan slutter fred med en vennskapsskål. Han forstår at hun har tenkt å forgifte dem begge – og drikker, og hun gjør det samme. Idet de venter på døden, ser de inn i hverandres øyne og erklærer sin kjærlighet for hverandre. Brangäne innrømmer at hun blandet en kjærlighetsdrikk, mens sjømennenes stemmer priser skipets ankomst til Cornwall.

Annen akt

Fjerne hornsignaler forkynner at kongen og hans følge drar avsted på jakt. Isolde er utålmodig foran et stevnemøte med Tristan og tror at jaktselskapet er langt avsted, men Brangäne advarer henne mot spioner, særlig Melot, som hun har sett holde øye med Tristan. Isolde sier at Melot er Tristans venn og maner Brangäne til å slukke varselfakkelen slik at Tristan kan komme. Brangäne vet at dette vil være uklokt, men når hun jamrer over at hun har byttet om drikkene, sier Isolde at kjærlighetens kraft hersker over all skjebne. Isolde sender henne for å holde vakt, slukker fakkelen og mottar Tristan med begeistring. Begge hylder mørket, som fordriver hverdagens lys og falske fremtoninger. Det var dagslysets krefter, sier Isolde, som fikk Tristan til å oppføre seg så konvensjonelt og føre henne bort fra Irland; kjærlighetens kraft har befridd dem for denne illusjonen. Trygge i nattens sannferdige favn tar de imot dens omfavnelse. Brangänes stemme i det fjerne advarer dem om at natten snart vil blekne og faren vil vise seg, men de elskende ligner sin glemsel med døden, som vil gi dem den fullstendige forening de higer etter. Idyllen blir splintret da Kurwenal kommer løpende med en advarsel: Kongen og hans følge har vendt tilbake, anført av Melot, som angir de elskende. Marke erklærer at det var Tristan selv som egget ham til å gifte seg og som valgte ut bruden, og spør hvordan en han elsket så høyt kunne bringe ham denne vanære. Tristan sier han ikke kan svare, og vender seg så mot Isolde og spør om hun vil følge ham til dødens rike. Hun sier ja, og Tristan faller over Melots sverd.

Tredje akt

Tristan ligger alvorlig såret, mens Kurwenal pleier ham. En gjeter spør om hvordan det står til med hans herre, og Kurwenal svarer at det eneste som kan redde ham, er Isoldes ankomst. Gjeteren sier seg villig til å spille noe annet på fløyten enn den sørgmodige melodien med en gang han ser et skip nærme seg. Tristan spør hvor han er, og sier han at han har vært på besøk i nattens rike og vil vende tilbake dit. Han klamrer seg til livet slik at han kan finne Isolde og ta henne med seg. Tristan takker Kurwenal for hans hengivenhet, og så innbiller han seg at han ser Isoldes skip nærme seg. Men gjeteren spiller fremdeles en trist melodi: havet er øde. Tristan husker melodien, som han hørte som barn i forbindelse med foreldrenes død og som han senere forbandt med sin egen dødskamp etter dysten med Morold. Han ønsker at Isoldes medisin hadde gitt ham fred i stedet for å få ham til å overleve, slik at han måtte lide under lengselens pinsler. Igjen faller han i avmakt, så våkner han opp igjen og innbiller seg at han ser Isoldes smil der hun nærmer seg. Gjeterens melodi forandrer seg til en glad fanfare og Kurwenal får øye på skipet. For en gangs skyld velsigner Tristan dagen, fordi den med sitt lys viser Isolde veien til ham. Han river av seg bandasjene og lar sårene blø så hun kan helbrede dem – «for evig». Ikke før har Isolde kommet stormende inn, så faller han døende i hennes armer. Hun maner ham til å leve, slik at de kan dele en siste stund i gjenforening, men han er død. Gjeteren får øye på et skip til, som Kurwenal antar fører med seg Marke og Melot, fulle av hevnlyst. Selv om Brangäne er med dem, vil ikke Kurwenal høre. Han dreper Melot og faller selv om, dødelig såret. Marke ser den døde Tristan, mens Brangäne forsøker å anspore Isolde ved å fortelle henne at kongen er kommet for å be om tilgivelse og forene de elskende. Men Isolde, uten kontakt med omverdenen, har en visjon av Tristan som anroper henne fra den hinsidige verden. Er det bare hun som ser dette, og må hun gå og møte ham? Hun synker langsomt, forklaret i døden, ned på Tristans legeme.

Related posts

Kommentera