Nordisk operahistoria med Baltikum

Johannes Mannov

Harpa Concert Hall i Reykavik - Photo: Nic Lehoux
Harpa Concert Hall i Reykavik – Photo: Nic Lehoux

Nordisk operahistoria med Baltikum

Inledning

Vi som är operaentusiaster i Sverige har det väl förspänt – inte nog med att vi har ett stort utbud på hemmaplan, nästan i klass med Tysklands, om man räknar med alla fria operagrupper! (Se vidare i kompendiet Svensk operahistoria!), vi ligger också mitt bland de nordisk/baltiska operaländerna.
Jag tyckte det var dags att närmare inventera dessa, eftersom vi har så lätt att ta oss till dem tack vare flyg eller, i sig, trevliga färjeturer!
Efter den gemensamma presentationen är det dags för respektive land och de presenteras i kronologisk ordning – huvudrubriken är ju Nordisk/Baltisk operahistoria! Vilket inte hindrar att det är väldigt spännande att undersöka både nuet och framtiden!

Viveca Carleson som sammanställt och redigerat. Anpassat till Operalogg.com av Mogens H Andersson

Läs också: Svensk Operahistoria  Dansk Operahistoria  Norsk Operahistoria  Operarösten   Operakonsten genom tiderna

Varje land presenteras utifrån dessa rubriker:

Historik

Nationell opera

Regionala operahus/Festivaler

Fria grupper

Internationellt kända artister

Youtube

Operahögskola

Historik

Operakonsten föddes i Florens (ca 1570) och spreds via Rom (ca 1620), Venedig (1637) till de olika hoven i övriga Europa, via gästande italienska musiker och operasällskap. I Norden/Baltikum var det två sysslingar som var först med att introducera den nya konstarten. I Litauen var det storhertigen Wladislaw Vasa, son till Sigismund av Polen och barnbarn till Karl IX, som hade varit i Florens och sedan gjorde allt för att importera opera till Warszawa och Vilnius, sedan han blivit kung över de båda länderna. (Se vidare under Litauen- Historik!). Hans syssling Kristina, dotter till Gustav II Adolf och barnbarn till Karl IX, hade ännu inte varit i Florens och Rom, men visste genom sitt stora europeiska kulturnät, vad hon ville importera till hovet i Stockholm och precis som i Vilnius lade de italienska sällskapen grunden till en inhemsk operatradition. (Se vidare under Sverige – Historik!).

Näst i tur kom Danmark via kung Kristian V (1646 – 1699), som ville utveckla ett lika praktfullt hov som Ludvig XIV:s i Frankrike och då passade den nya operan in i bilden. Operan i Köpenhamn utvecklas kontinuerligt in på 1700-talet med spridning från hovet till ett eget hus – Det Konglige Teater invigt 1748. I Sverige ligger operakonsten i stort sett i träda under de många krigen, som leddes av Karl X Gustav, Karl XI och Karl XII. Återupprättelsen kom med drottning Lovisa Ulrika och hennes son Gustav III. För henne var det viktigt att teatern och operan fick egna hus att arbeta i och hon lät uppföra både Confidencen (1753) och Drottningholms slottsteater (1754). Under samma tid återupplivades också operakonsten i olika adelspalats runt om i Litauen och vid hovet och de första publika teaterhusen byggdes i Vilnius och Klaipeda.

Nästa steg i utvecklingen blev skapandet av inhemsk opera. I Sverige gick Gustav III så långt som att 1771 avskeda de utländska sällskapen, för att helt satsa på inhemska, visserligen ofta importerade, aktörer. Dessutom lät han bygga det första operahuset i centrala Stockholm. (Se vidare under Sverige – Historik!).

Så dramatiskt blev det inte i Köpenhamn, där danska kompositörer fick en allt större plats. (Se vidare under Danmark – Historik!).
Till Lettland kom operakonsten först på sent 1700-tal, när landet tillhörde det ryska imperiet och odlades av den styrande tyska och ryska adeln. Den dominerades av turnerande tyska och italienska operasällskap och det första teater- och operahuset byggdes i Riga 1782. (Se vidare under Lettland – Historik!).
Under 1800-talet fick operakonsten en ny stimulans via romantikens och nationalromantikens strömningar. Både Köpenhamn (1874) och Stockholm (1897) får nya operahus. I Kristiania spelas opera i Tivoli från 1883 och där blev drömmen om eget operahus sann först långt senare. I Finland grundades den Finska Operan 1873, men spelade bara i 6 år p. g. a. ekonomiska svårigheter. Först 30 år senare fick den nytt liv igen tack vare Aino Ackté, som gjort karriär internationellt som sopran.

I Estland bildades operasällskapet Estonia 1870 men fick ett eget hus först 1913. Första världskriget innebar ett stort avbräck för operakonsten speciellt i de baltiska länderna. Där fick den dock en snabb utveckling  under mellankrigstiden i och med de blev fria stater.
Andra världskriget knäckte livet i frihet, Operahuset i Tallinn bombades och alla tre länderna ockuperades av Sovjetunionen. Under hela ockupationstiden fram till 1990-talet fick endast socialrealistiska ideologiskt korrekta operor spelas! De fria baltiska staternas ekonomi har endast tillåtit en långsam rehabilitering av operaverksamheten i renoverade hus.
Sist i raden av nordisk-baltiska operaländer är Island, som först 1978 bildade ett sällskap till operakonstens fromma. 1979 kunde den första operan sättas upp i en f.d. biograf och den förblev operahus fram till invigningen av det nya magnifika opera- och konserthuset Harpa. (Se vidare under Island – Historik!). Nu har alla de nordisk-baltiska länderna en väl fungerande operaverksamhet och konstformen sprider sig i olika grad i resp. land, vilket framgår i beskrivningen av utvecklingen här nedan.

Exempel på Nordiskt/Baltiskt samarbete

Nordic Network for Early Opera

Nordic Network for Early Opera is a new initiative with the aim to promote early opera from ap. 1600- 1700. The Network functions as an informal hub for dialogue and research with the participance of leading scholars and musicians both within and outside the Nordic countries. Conferences, masterclasses, workhops, publications and meetings are regular activities organized by the Network.
The long term goal is to establish a permanent environment for research and production which can function as a platform for the staging of early operas based on the very same historical research, thus joining theory and practice.

Nordic Network for Early Opera was initiated in 2007 by: Magnus Tessing Schneider – PhD, Post Doc, dramaturg, theatre historician
Björn Ross – artist, producer, stage designer

detdypestestedcof2014

ØresundsOperan/NordicOpera/Freebird

Operan Den djupaste platsen i Nordsjön gjordes 2014 i samarbete mellan Freebird i Malmö, ØresundsOperan (Nordic Opera) i Köpenhamn och Artcenter i Reykjavik.ØresundsOperan/NordicOpera blev dannet i 2008 – i 350-året for Roskilde-freden, hvor Skåne, Halland og Blekinge overgik til svenskerne. Motivationen er at føre et kulturelt samarbejde mellem de nordiske lande ud i offentligheden, fejre vores stærke fælles rødder og kulturelle slægtskab og formidle opera i øjenhøjde med nordiske sangere og musikere. 25.000 mennesker har følt sangens kraft ØresundsOperan/NordicOpera stræber efter nærhed og autenticitet samt mod at forene de højeste kunstneriske idealermed en bred publikumsappel. Specialet er opera on location, hvor operaer iscenesættes site-specific på slotte, i museer, i forladte huse, fabrikker og på andre inspirerende og velegnede location.

Vi oplever en stigende interesse fra et nyt operapublikum og siden starten i 2008 har over 25.000 publikummer oplevet vores forestillinger og tema koncerter. Opera innovation skabes on location Opera on Location blev søsat sommeren 2010 med i alt 22 forestillinger på 4 forskellige slotte. Forestillingen, der var sammensat af scener fra Tosca, La Traviata, Figaros bryllup og Don Juan og var instrueret af den kendte svenske instruktør Staffan Aspegren, havde premiere på Frederiksberg Slot under Copenhagen Opera Festival i juli 2010. Den blev én af festivalens største tilløbsstykker og Berlingske Tidendes anmelder gav den 5 stjerner. Forestillingen turnerede derefter til Bäckaskog Slott i Skåne, Kronborg Slot og Koldinghus Slot.

Samtlige forestillinger meldte udsolgt, hvilket viste os at der er stor interesse blandt publikum for at opleve opera på en mere inddragende og intim måde i autentiske rammer. I 2011 spillede vi Askepot on Location (Rossini), der havde premiere 26. juli på Frederiksberg slot ligeledes under Copenhagen Opera Festival. Forestillingen turnerede derefter til både Koldinghus, Bäckaskog slot i Skåne, Sønderborg slot og Kronborg. Den blev muntert iscenesat af Lars Knutzon og turnerer stadig i hele landet og har lige spillet forestilling nr. 28.

 

magnus_maria_foto_tiina_tahvanainen

Kulturföreningen Katrina (2004 -) Magnus Maria

Föreställningen “Magnus-Maria – en opera om rätt kön”, i regi av Suzanne Osten, turnerade under våren 2015 i Norge, Sverige och Island. Suzanne Osten beskriver föreställningen som en komediantisk operaförnyelse där åtta kvinnor delar en roll.
Operan handlar om en verklig person. Berättelsen om musikern Maria Johansdotter från Föglö som på 1600 talet drogs inför rätta eftersom hon uppträtt som man och förfört unga flickor, och som enligt rättegångsprotokollen ska ha sagt att hon “var både man och kvinna, fast mera man ändå”. Sommaren 2014 hade föreställningen premiär i Mariehamn på Åland i samband med den första åländska pridefestivalen.Suzanne Osten beskriver föreställningen som en ”komediantisk operaförnyelse”.
Ensemblen är nordisk och består av enbart kvinnor. Librettot är skrivet av åländska Katarina Gäddnäs. För musiken står isländska Karólína Eiríksdóttir, dramaturg är Ann Sofie Barany och dirigent är finländska Anna-Maria Helsing. Suzanne Osten har regisserat.Frågan föreställningen väcker är: Varför spelar kön så stor roll? Suzanne Osten menar att vårt behov av att etikettera är stort och att när vi inte lyckas provoceras vi. Är det en man eller en kvinna vi ser på scenen? Maria blir dömd för att ”bringa oreda”. Prästen i föreställningen klarar inte av situationen.

Hbtq-rörelsen har en lång väg att gå, säger Suzanne Osten och berättar att protester förekommit på vissa platser i Finland i samband med pridefestivaler där föreställningen spelats. Däremot fick operan stående ovationer av publiken. I Jakobsdahl i Finland höll präster tal för ökad tolerans och för den pågående pridefestivalen.

Mycket handlar om vår idealiserade människosyn, menar Suzanne Osten, synen på människan och synen på människokroppen. Vi vill inte riktigt se kroppar på scen som de verkligen ser ut.

Jag menar att det inte är något fel på klichéer, att visa upp dem på scen. Det kan vi mycket väl göra. Men vi måste vrida dem ur händerna på publiken. Det måste hända något i betraktandet. Annars blir det bara underhållning. Suzanne Osten är kritisk mot teatern. Idag lever den under hårda ekonomiska villkor där pengarna och publikintäkter styr repertoaren.

Teatern skulle kunna vara en folklig scen men man spelar säkra kort, måste ro hem stålarna.
För att ändra detta måste initiativet komma från publiken, menar Suzanne Osten. Den måste kräva en engagerad konst, en teater som speglar samtiden. Teatern får inte bli konventionell. Idag finns till exempel de stora ödesfrågorna inte på repertoaren.

Men det kommer en engagerad våg förr eller senare, det är jag övertygad om.
Nu fortsätter föreställningen att turnera. Först ut är Oslo och sedan Ystad i maj. Därefter Reykjavík i juni. Workshop och samtal följer med spelningarna.

Draken Kjetil
Draken Kjetil

Drakamöllan (2009 -)

URPREMIÄR FÖR DRAKEN KJETIL En nordisk opera för barn.Långt ute i Atlanten, på en liten ö, har en liten drake en hemlighet. Draken Kjetil är en helt nyskriven opera för barn mellan 6 och 10 år, och alla andra med barnasinnet i behåll! Baserat på böckerna om draken Kjetil och hans vänner av Sara Snogerup Linse och Kyrre Thalberg.  En äkta operaupplevelse för barn. En familjeopera av Andy Pape & Eva Sommestad Holten iscensatt av Guido Paevatalu. Kapellmästare Carol Conrad. Dekor och  visuellt uttryck glaskonstnärinnan Elna Jolom och tecknaren Vidar Cornelius.

Idé och genomförande Ingalill Thorsell, Drakamöllan och Guido Paevatalu, guidOpera. Vi vill bjuda på en stor och äkta operaupplevelse med levande orkester, många sångare, starka känslor och eldsprutande drakar; Helt enkelt allt det som vi förknippar och älskar med opera!

En historia full av spänning och färger
Operans danska kompositör Andy Pape säger om Draken Kjetil:

”Jag har skrivit den opera jag själv skulle ha älskat att höra när jag var sex år …. Som att få gå in i en box och försvinna bort från den vanliga världen.”

Andy har skrivit många operor för barn, och han har en djup förståelse för hur barn känner och vad som krävs för att trollbinda dem under de knappt 60 minuter som föreställningen varar. Hans dröm är att alla barn skall kunna Kjetils egen sång redan innan föreställningen börjar, så att de kan sjunga med i den stora finalen. Det är bara att gå igång med att öva med Kjetil på hans egen hemsida!
Eva Sommestad Holten har skrivit librettot, fritt efter böckerna om Kjetil och hans vänner av Lunda- författarna Sara Snogerup Linse och Kyrre Thalberg.
Drakarnas värld är annorlunda, men samtidigt en värld som både barn och vuxna kan känna igen sig i – med sorger, glädjeämnen och stora existentiella frågor. Kjetils vänner är oftast roliga och fulla av idéer, men inte alltid snälla mot honom. För Kjetil är inte som de andra drakbarnen… Mamma och pappa är bekymrade. Mest av allt önskar Kjetil att han kunde spruta eld som en riktig drake. Och så var det det där med skinnet under armarna och mellan fingrarna, som bara Kjetil har. Det kan doktorn ta bort, men törs Kjetil? Av en slump tar historien en helt annan vändning.
I alla nya världar – som operans värld eller drakarnas värld – behöver vi hjälp av någon som kan visa vägen. En berättare har därför en av nyckelrollerna i föreställningen. När det blir för spännande tar han barnen vid handen och försäkrar att allt kommer att gå bra. Och vår berättare vet verkligen vad som kommer att hända, för han är också föreställningens konstnärlige ledare.

Baltic Chamber Opera Theater

Baltic Chamber Opera Theater is an independent creative organization committed to extending opera culture spread in Lithuania and Baltic region countries. The theater aims to join operas authors and artists. It will give the possibility for young and perspective artists to empathize into the actable work.
Also, one of the purposes is to strengthen the collaboration of the opera culture part in the Baltic region countries. This institution will extend many various program: Chamber Opera of Vilnius, Opera Studies in Vilnius, Education Youth, International Opera Troupe Presentation, International Studies for Opera Authors and Artists, projects to strengthen opera culture facility in the Baltic region, music movies – documentary and imaginative.
Baltic Chamber Opera Theater will become wide spectrum organisation which will join together active and original authors, artists and art producers.

Fonder och institutioner som ekonomisk stöder nordiskt/baltiskt samarbete

Att sammanfatta nedanstående katalog blev omöjligt för mig. Min förhoppning är att den ändå kan komma till nytta för kreativa människor inom operakonsten, som vill utveckla sin verksamhet i samarbete med de övriga nordisk/baltiska länderna.

Kulturrådet
Kulturrådet

Kulturrådet Stöder bl.a. Kulturutbyten och nätverk Kulturrådet ger bidrag till internationella kulturutbyten, exempelvis turnéer, gästspel och samproduktioner och EU-projekt i Sverige och i utlandet. Kulturrådet stödjer också organisationer som har till huvudsyfte att främja internationellt och interkulturellt kulturutbyte, samt fördelar bidrag till organisationers medverkan i internationella nätverk. Kulturrådet/hbtq

 

 

 

Nordisk Kulturfond

Nordisk Kulturfond
Nordisk Kulturfond

Nordisk Kulturfond arbejder for at uddele kulturstøtte, som skaber grobund for nordiske netværk og relationer på længere sigt. Støtten medvirker til at udvikle, tænke nyt og samarbejde i Norden og medvirker til at kunst- og kulturlivet i de nordiske lande får større opmærksomhed internationalt. Fonden yder støtte til nordisk kultursamarbejde inden for et bredt kunst- og kulturområde. Det grundlæggende krav er altid, at projektet skal omfatte et nordisk samarbejde og handle om kunst og/eller kultur.Fondens temasatsninger uddeles hvert andet år. Her uddeles en særligt stor bevilling med henblik på at nå nye målgrupper og tilskynde kulturlivet til at tænke på nordisk kultursamarbejde og i fælleskab gennemføre store projekter. Nordisk Kulturfonds bestyrelse har fire fokusområder (Dit projekt skal som minimum involvere 3 nordiske lande: Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og Færøerne, Grønland og Åland), som fonden ønsker bliver prioriteret ekstra i det nordiske kultursamarbejde.

Nordiska rådet

Norden
Norden

 

Nordiska rådet är ett samarbete för de nordiska parlaments-ledamöterna. Rådet fungerar bland annat som ett rådgivande organ för de nordiska regeringarna.Nordiska rådets medlemmar arbetar dels i rådets presidium och fem politiska utskott och dels i deras respektive partigrupper.
Nordiska rådets session hålls två gånger om året. Danmark, Finland, Island, Norge och Sverige byts om att stå värd för sessionen. Här träffas de nordiska parlamentarikerna i plenarförsamlingen.

 

Nordiska Ministerrådet

Nordiska Rådets Musikpris
Nordiska Rådets Musikpris

 

Nordiska rådets musikpris delas ut av Nordiska rådet sedan 1965. Från början vartannat år för skapande och utövande tonkonst. Sedan 1990 delas priset ut varje år, vartannat för det skapande musikområdet till verk av en nu levande nordisk kompositör, och vartannat till det utövande musikområdet. Priset är på 350 000 danska kronor. 2015 är bl. a. Tora Augestad Mezzosopran och Anne Sofie von Otter Mezzosopran nominerade.

 

Kulturkontakt Nord är en stark och innovativ nordisk kulturaktör med hela Norden som sin plattform. Kulturkontakt Nord inledde sin verksamhet 1.1.2012 genom en sammanslagning av Nordens institut i Finland (Nifin) och det tidigare Kulturkontakt Nord. Den nya organisationen är en central nordisk mötesplats i Finland. Den sprider kunskap om och intresse för Norden och verkar som sekretariat för Nordiska ministerrådets två stödprogram för kultur. Organisationen är därutöver en kontaktpunkt för nordiskt kultursamarbete och för informationen om detta samarbete i Norden och internationellt. Per Voetmann är direktör för Kulturkontakt Nord vars kontor finns i centrum av Helsingfors och på Sveaborg. Organisationen är en av Nordiska ministerrådets institutioner.

En underavdelning till Kulturkontakt Nord är Det nordisk-baltiska mobilitetsprogrammet för kultur, som är öppet för professionella konstnärer, producenter och kulturaktörer från alla sektorer inom konst- och kulturfältet från de nordiska och baltiska länderna.

Programmet beviljar bidrag till mobilitet för individer, nätverksbyggande för kulturaktörer och stöd för residenscenter. Tillgänglig i följande länder: Danmark, Norge, Estland, Island, Sverige, Grönland, Lettland, Litauen, Finland, Åland, Färöarna

Nordens Hus i Reykavik
Nordens Hus i Reykavik

Nordens hus i Reykjavik (NOREY) har som övergripande mål att främja det nordiska samarbetet och att styrka den nordiska samhörigheten. Institutionen skall vara ett nordiskt kultur- och kunskapscenter och kreativ mötesplats, och fungera som förbindelselänk mellan Island och det övriga Norden

Nordens hus på Färöarna (FO) Institutionen främjar kulturlivet på Färöarna och ska knyta närmare och ömsesidiga förbindelser mellan kulturlivet på öarna och Norden i övrigt.

Nordiska ministerrådets kontor i Estland Ett av kontorets viktigaste arbete är att urskilja nya trender och se nya möjligheter för gemensamt nordiskt estniskt samarbete i dialog med de nordiska representationerna, som kontoret har ett nära samarbete med. Kontoret arbetar också brett för att vara företrädare för det som är ”Nordiskt” och exponera det nordiska samarbetet i Estland.

Nordiska ministerrådets kontor i Lettland Nordiska ministerrådets kontor i Lettland är en del av Nordiska ministerrådets sekretariat och fungerar som katalysator för det nordisk-baltiska samarbetet i Lettland. Kontoret har ett nära samarbete med de nordiska diplomatiska representationerna i Lettland och samordnar gemensamma Nordiska initiativ samt identifierar trender och möjligheter för det nordisk-baltiska samarbetet.

Nordiska ministerrådets kontor i Litauen Ett av kontorets viktigaste arbete är att urskilja nya trender och se nya möjligheter för gemensamt nordiskt litauiskt samarbete i dialog med de nordiska representationerna, som kontoret har ett nära samarbete med. Kontoret arbetar också brett för att vara företrädare för det som är “Nordiskt” och exponera det nordiska samarbetet i Litauen.

Kulturkontakt Norden
Kulturkontakt Norden

Kulturkontakt Nord är en aktiv kulturorganisation som arbetar med hela Norden som sin plattform. Organisationen har tre verksamhetsområden. Den fungerar som sekretariat för fyra nordiska stödprogram: Kultur- och konstprogrammet, Nordisk-baltiska mobilitetsprogrammet för kultur, KreaNord och Nordbruk. Kulturkontakt Nord driver ett kulturcenter och bibliotek i Helsingfors centrum, som sprider kunskap om och intresse för Norden och nordisk kultur. Organisationen profilerar det nordiska kultursamarbetet både nordiskt och internationellt. Dess aktiviteter skapar både fysiska och digitala rum för kulturmöten i Norden. Kulturkontakt Nord är en organisation under Nordiska ministerrådet.

Föreningen Norden
Föreningen Norden

Föreningen Norden, som grundades redan 1919, är en politiskt och religiöst obunden organisation, öppen för alla som vill engagera sig och jobba med nordiska frågor och nordiskt samarbete. Föreningen är ett förbund av enskilda personer samt organisationer, institutioner och företag som vill arbeta med föreningens syfte. Föreningens fullmäktige som tar alla större beslut kring vad föreningen ska arbeta med. Föreningen har också lokal verksamhet, genom lokalavdelningar och distrikt.

Föreningen Norden administrerar två bilaterala nordiska fonder i Sverige; Svensk-isländska samarbetsfonden och Svensk-danska kulturfonden. I nära anknytning till dessa fonder finns även Kulturfonden för Sverige och Finland och Svensk-norska samarbetsfonden. Förutom de fonder som Föreningen Norden administrerar och som stöttar bilaterala projekt finns även en rad andra nordiska och skandinaviska fonder som kan vara möjliga bidragsgivare för nordiska projekt. Bland annat Stiftelsen Clara Lachmanns fond, Nordiska kulturfonden, Internationella programkontoret och Föreningen Norden Norrbotten.

Association Nordic Music Academies ANMA
Association Nordic Music Academies ANMA

The Association of Nordic Music Academies, ANMA, promotes through collaboration high standards in higher music education within the Nordic and Baltic countries. The Nordic and Baltic academies, colleges and schools of higher education in music are members of the association.
ANMA provides a forum for consideration of common issues concerning higher education in music and provides a coordinating body for Nordic/Baltic cooperation projects. In connection to the annual meetings of the ANMA council, ANMA arranges conferences to maintain the association as a vital forum for further development of higher education in music. The Royal Academy of Music Aarhus/Aalborg has the secretariat of ANMA with Rector Thomas Winther as elected Secretary General.
ANMA subpages give you information about the organisation of ANMA, its activities and common procedures within higher music education in the Nordic and Baltic countries.

What is NordplusMusic?

NordplusMusic is cooperation between the networks and institutions of higher music education in the Nordic and Baltic countries, including 40 music academies, universities, colleges and universities of applied sciences.
The aim of NordplusMusic is to coordinate the member institutions’ joint activities within internationalization such as mobility,
curriculum development, funding and strategic development.

The Association of Nordic Music Academies (ANMA) is cooperation between the managements of most of the NordplusMusic member institutions.
Exempel på teman vid årsmötena:
• http://www.uniarts.se/forskning/profilomraden/kroppsliga-och-vokala-praktiker
• Professional Integration – The goal of the course was to prepare the students for auditioning in the professional life. A combination of vocal/musical coaching and lectures (including exercises) on stage presence and performance prepared the young singers for professional auditions.

Nordopera

Opera of the North – NordOpera is a network for Nordic and Baltic opera education on higher education level. The network is a new network, but based on the already existing Nordic cooperation (Nordiska Operahögskolors Sammanslutning, NOS).
The new NordOpera network will formalize the cooperation, strengthen it, expand it with Baltic countries and ensure an extensive, maintaining and long-term collaboration. The ultimate aim is to develop the opera education in Nordic-Baltic area through different projects and cooperation.
Activities include mobility (student, teacher and express), intensive projects, curriculum development, network and other activities.
Coordinator: Rima Rimsaite, rima.rimsaite@lmta.lt  Coordinating institution: Lithuanian Academy of Music and Theatre Gedimino pr. 42, Vilnius LT-01110, Lithuania

What is RESEO?

Reseo
Reseo

RESEO was established in 1996 as a network for the growing number of opera education departments that sprang up across Europe from the 1980s onwards. Education is now a major priority for opera houses, with many offering a wide range of activities that take into account varying age groups, backgrounds and possibilities of involvement. These include:
– Works for young audiences: productions that are specifically created or adapted for children,
– Community opera, which gives the local community the chance to participate in a fully -fledged opera production under the guidance of a professional creative team,
– Outreach initiatives that aim to bring opera to those who are not usually exposed to it,
– Work with vulnerable adults,
– Talks, introductions and guided tours,
– Lifelong learning, for those who are interested in pursuing education outside of a traditional learning context (i.e. schools, universities)
– International events such as the European Opera Days.

Framtid

Trots att operakonsten gång på gång förklaras utdöende, lever den i högönsklig välmåga. Dock begränsas välmågan av sponsorernas och publiken förväntningar på att husen ska hålla sig till de mest populära verken. Detta gör att moderna operaverk får stå tillbaka och utvecklingen bromsas upp. Istället försöker man att ”modernisera” de mer traditionella verken med varierande resultat.I Sverige, Norge, Danmark och Finland bildas sedan länge fler regionala operahus och fria grupper medan Island och de baltiska staterna hittills koncentrerat verksamheten till operahuset i huvudstaden med en och annan sommarfestival på andra orter som undantag.
Utvecklingen går mot regionalisering och fler moderna verk dock fortfarande med tonvikt på de populäraste verken. Som framgår ovan utvecklas också samarbetet mellan de nordisk-baltiska länderna men inte utan stöd från statliga och frivilliga krafter.

Litauen

Karta över Lettland
Lettland karta

Historik

As the summer of 1636 was drawing to a close, Vilnius was moved by two particular events. First, Pope Urban VIII declared Saint Kazimieras the patron of Lithuania. On August 14 with an air of festivities in the town and the Cathedral the earthly remains of the Saint were carried in a silver coffin to a magnificent baroque Royal Chapel specially arranged in the Cathedral. Second, on September 4 at Lithuania’s Grand Dukes’ court theatre of the Lower Castle the first opera in Lithuania was performed. Thus, Vilnius became one of the first European capitals acquainted with the new genre of the baroque art.

There were rich art life traditions in the palace of Lithuania’s sovereigns. And, the merit of an early appearance of the opera in Lithuania first of all belongs to Wladislaw Vasa. In 1625 he got acquainted with the opera in the place of its origin, Florence. And after he became a sovereign of the commonwealth, i.e. the Grand Duke of Lithuania and the King of Poland, in 1632 he paid a lot of attention to music and the court theatre. In 1635 in Warsaw two operas were staged. The first opera produced for the capital of Lithuania was “Il ratto di Helena”. Later, four more operas were performed in Warsaw, one in Gdansk, and two in Vilnius, “Andromeda” (1644) and “Circe delusa” (1648), specially composed for the stage of Lithuanian capital. The two latter opera performances in April were the last performances of the theatre of Wladislaw Vasa on the whole. On May 20 the sovereign died in Merkinė (his heart urn is in the mausoleum of the Cathedral Basilica). The music of unknown composers did not survive (it is only known, that “Il ratto di Helena” was composed by the leader of the troupe Marco Scacchi); The librettos written by Virgilio Puccitelli have survived. The theatre had a troupe of dancers too.The centenarian lack of the opera in Lithuania was slightly counterbalanced by school drama performances produced at the Vilnius University since 1570. Some of them were filled with much music, which made them similar to the opera.
The opera and ballet revived in the middle of the 18th century at the court theatres of the residences in the province of the nobles, the great officers of the state Radvilos, Oginskiai, Sapiegos. Some of them existed till the beginning of the 19th century. In 1785 public town theatres started their work in Vilnius and Klaipėda. Up to the World War I the Vilnius audience saw a considerable part of the world repertory, from W. A. Mozart to G. Puccini. The Vilnius troupes also guest performed in Kaunas.

The idea of Lithuanian National Theatre flashed several times in the 19th century and started to come true in the end of the century. In 1895 Maironis wrote the first libretto of Lithuanian opera. Opera music at once became a part of the Lithuanian concert programs, which were put on in Tilsit and St. Petersburg (there already appeared possibilities in the capital of the empire to circumvent the law, which banned the Lithuanian press and the usage of the Lithuanian language in 1864 – 1904). After the ban was lifted, the already public music and theatre movement in Lithuania remarkably developed. On November 6, 1906 at the present Philharmonic Hall the first Lithuanian opera “Birutė” by the playwright Gabrielius Landsbergis – Žemkalnis and composer Mikas Petrauskas was produced. On February 16, 1918 the restoration of an Independent Lithuanian state was declared and the State Council established Theatre committee, the Art Department of the Ministry of Education, and other institutions to take care of the establishment of music and theatre schools and theatres. However, Poland occupied Lithuanian capital and broke off this activity. Lithuanian cultural work was forced to move to a provisional capital Kaunas. There in the end of 1920 the Society of Lithuanian Art Creators founded a theatre, the present National Opera and Ballet Theatre, which produced its first premiere G. Verdi opera “La Traviata” on December 31. Strong forces of the performers have concentrated in the theatre and its work since the very beginning has been very intensive. The theatre became famous for superb singers, the number of which has quickly increased and induced intentions to make up new troupes.

Up to the Soviet occupation in 1940 61 opera of 41 composer was produced (some of them were staged several times), with Italian opera predominant.
Theatre soloists have guest performed on stages of Riga, Tallinn, Stockholm, Paris, Prague, Rome, and Milan. In 1936 a group of soloists sang at the Colon theatre in Buenos Aires; There P.Oleka produced “Kitezh” by N. Rimsky-Korsakov. In one’s turn on the Kaunas stage up to 1940 55 foreign soloists appeared, the performances were conducted and several premieres were produced by 15 foreign conductors.
The Soviet Occupation of 1940, war, and nazi occupation affected painfully several fates of the theatre’s members and that disturbed the work of the theatre. However, these events practically did not change the theatre activity. The tragedy overtook the theatre, as well as the whole culture, in 1944 with the beginning of the second Soviet occupation. Almost 30 opera soloists, half of the ballet troupe, perfect conductors, chorus masters, stage designers, and composers left for the West.

The occupation made harm to the lives of many theatre members. Close ties with European theatres, with centers of vocal pedagogy were lost. Lithuanian culture was as if divided in to two parts: here and abroad. Soviet control has stopped for long the appearance of modern stylistics in the creative work of Lithuanian composers and the appearance of opera and ballet performances from the worldwide repertory, which in 20th century became the classics. In due course, the balance in the repertory was renewed and in the 7th decade more modern operas of Prokofiev, Gershwin, C. Orff were staged.

Ideological control certainly continued. For example, while staging G. Puccini “La Fanciulla del West” the title of the opera was changed into “La Fanciulla del California” (the fear of the west…) the most popular Lithuanian opera V.Klova “Pilėnai” was accepted to produce in 1956 when “ideological moment” was put into it. Rūtenis, the fiance of Eglė, had to be replaced by the Russian knight Danila (the original version was recreated in 1994 in the production of Lithuanian Opera in Chicago).

In 1957 due to “ideological lacks” the premiere of J.Juzeliūnas opera “Rebels” was banned (it was performed in 1977). For the same reasons the theatre did not accept F.Bajoras opera “God’s Lamb” (it was produced in 1991 at the National Drama Theatre using the records). The situation of the soviet life settled the fact that the scope of the repertory in the course of over a hundred years has little developed. In 1920 – 1944 64 operas of 43 composers were produced, and in 1945 – 2000 in the playbills 38 new names of composers and 67 operas appeared. Quite a big part of the repertory development consisted of works of Lithuanian composers – 20 operas of 14 composers and 14 ballets of 10 composers.
Nevertheless, the theatre survived as an important center of national art culture. It has also always been an institution fostering real spiritual values, as it always united people of talent dedicated to the art. In 1974 the theatre moved to a venue, built for a very long time (there are 1142 seats there). Modern technical equipment has also developed the artistic possibilities of productions.During the occupations the stage of the theatre was one of the more famous stages in the Soviet Union. Superb singers and dancers from other Soviet theatres appeared on that stage. Departments in Moscow would include Vilnius into the plans of foreign guest performers. And thus in Vilnius Edda Moser, Anna Tomowa-Sintow, Grace Bumbry, James King, Nicola Rossi-Lemeni, Louis Quilico, and Yvette Chauvire appeared stars of younger generation from L’Opera National de Paris.

Warsaw Chamber Opera and opera troupe from Teatr Wielki, the opera troupe of the Slovakian National Theatre, the Spanish National Ballet, the Ballet du Grand Theatre de Genève, New York City Center Joffrey Ballet, Maurice Bejart “XXth Century Ballet”, Monte Carlo Ballet, smaller ballet troupes from Sweden, France, USA, Hungary, etc. guest performed on stage of Vilnius.

In the meanwhile, Lithuanian theatre artists had little chances to demonstrate their art across the borders of USSR. Even such stars, worth of the big stages of the world, like Virgilijus Noreika, laureates of prestigious international competitions Irena Milkevičiūtė, Vaclovas Daunoras did not guest perform. Just a few singers and dancers could appear on the stages of the so-called “soviet countries”. The whole theatre toured in Moscow (1954, 1963, 1970, 1986), St. Petersburg (1958), Riga (1979).
Changes in the life of the theatre began in 1987. They were extended and influenced by the political changes in the “socialist camp”, the activity of Sąjūdis, and the conditions of life in the restored Independent Lithuania. In the autumn of 1987 the last Soviet opera was produced. Relations with Lithuanian musicians revived. In 1989 in the production of Lithuanian Opera of Chicago “Il Travatore” I. Milkevičiūtė sang, and in May in Vilnius The New Opera Company of Chicago directed by Darius Lapinskas guest performed. Next year in the production of Lithuanian Opera of Chicago “L’elisir d’amore” more members of the Vilnius theatres performed, and in 1991 both troupes prepared common A. Ponchielli “I Lituani” production. Finally, in January of 1988 the whole theatre for the first time crossed the border of the still existing USSR. On stage of Warsaw Grand Theatre it performed 4 opera and 3 ballet performances (common headings of the reviews are “Lithuanian Artists conquer Warsaw”, “Bravo Lithuanian Opera and Ballet Artists”). In January of 1991 Opera Company with 12 performances of “Don Carlos” toured in Heilbronn. There were hardly two weeks after the bloody events of January 13 and the audience and the press related to Lithuania the events referred to in the performance (a fight for freedom of the enslaved Flemish).
Certainly, the western audience met with some kind of distrust the performances of Lithuanian artists forgotten long time ago. The Italian press commented the theater’s “Don Carlos” and “Nabucco” performances in the homeland of G. Verdi: “I have always heard bad opinions about these “penal expeditions” of modest East European theatres to Roncole square (…), unable to raise Verdi festivals to high standard (…). But this time National Vilnius Company presented a surprise. We had a feast for real! Everything was presented with high dignity, like real performances at the theatres fostering old traditions (…) – the performance at Verdi’s home with Verdi’s music was impressive” (Pier Maria Paoletti. Those Assyrians of the Baltic. – Gazzetta di Parma, 24 07 1992).
The restored relation with the world is one of the most important things for the present day theatre. Opera and Ballet troupes leave for touring almost every year. In 1992 Opera Company performed “Don Carlos” in Holland. In 1993 it again appeared with “Don Carlos” there (in Amsterdam, Hague, Maastricht,Groningen, and other cities). Moreover, during the famous Savonlinna festival in Finland it performed “Nabucco” and “Lucia di Lammermoor”. In 1995 14 performances of “Lucia di Lammermoor” were performed in Heilbronn and 14 in the towns of Holland. In 1996 performances of “Der Freischütz” were performed in Heilbronn. One of the latest productions of the theatre “Aida” was performed in Holland (1998), Germany and Taiwan (2000).

The regained freedom revealed itself in all the spheres of the activity of the theatre. The repertory of the theatre was remarkably renewed. Operas that have never been included in to the repertory were produced. The most notable of them are Bellini “Norma”, L. van Beethoven “Fidelio”, J.Haydn “Le Pescatrici” (the production for Haydn and Schubert music festival), G.Verdi “Nabucco” and “Macbeth”, C.M. von Weber “Der Freischütz”, A. Ponchielli “I Lituani”, J.Strauss “Wiener Blut”, B.Britten opera for children “Let’s Make an Opera!” and finally a new Lithuanian work B.Kutavičius “The Bear”. Operas, last time seen only during World War II, also came back to stage. These are Wagner “Tannhäuser”, E. Humperdinck “Hänsel und Gretel”, G.Verdi “Il Trovatore”, W.A. Mozart “Le Nozze di Figaro”, operas not performed on the new stage, like W.A. Mozart “Die Entführung aus dem Serail”, Offenbach “Les Contes d’Hoffmann”, Tchaikovsky “Queen of Spades”. Not only opera directors, like V.Mikštaitė, R.Siparis, E.Domarkas, N.Petrokas, prepared the productions, but drama directors Jonas Vaitkus, Linas Zaikauskas, Jonas Jurašas, guests from abroad Miroslav Fischer (Slovakia, “Macbeth”), Monika Wiesler (Austria, “Wiener Blut” and “Les Contes d’Hoffmann”) as well. The opening night of “Tannhäuser” was staged by the guests from Germany – director Manfred Straube, designers Siegfried Bach and Inge Laube. “Le Pescatrici” was prepared by the guests from Austria: conductor Olga Gezcy, director Robert H.Pflanzli and designer Heinz B.Galle. The premieres of “Der Freischütz” and “Tosca” were prepared by director from Estonia Neeme Kuning and designer Hardi Volmer.

Renovation of the repertory has induced quite an immense revival of performing arts of the theatre. Besides H.Ciparis, E. Renter, a lot of works of stage design in opera and ballet were created by artists, who in this sphere have little manifested or just made a debut. Among them are Dalia Mataitienė (“Nabucco”, “Eglė the Queen of Grass Snakes”), Vytautas Kalinauskas (“Hänsel und Gretel”, “Il Trovatore”), stage designer Adomas Jacovskis and costume designer Aleksandra Jacovskytė (a ballet of O.Balakauskas and G. Verdi opera “Macbeth”, “Calighula”, “Aida”, “The Rite of Spring”). Costumes for several ballets were created by costume designer Juozas Statkevičius.
Today the operas and ballets are also performed by the Kaunas and Klaipėda Music Theatres. Opera and Ballet productions are often included in the programs of different international festivals. The theatre members also take part in them. Opera soloists are invited to sing oratories, masses too. Lithuanian National Opera and Ballet Theatre has been a beginner of many creative initiatives and it is a developer of opera and ballet arts in Lithuania. After all the years that have already passed, the Theatre still is the most important center of performing arts in Lithuania.

Nationell opera

Opera and ballet are more accessible to foreigners. Operas are now always presented in the original language with Lithuanian subtitles. Operettas, on the other hand, are presented in the translated form. The ticket costs are not expensive by western standards. The plays are less innovative than some of those at drama theaters and consist of the classics sometimes adorned by modern decorations. There is a single opera and ballet theater in Lithuania (in Vilnius). Additionally the “Bohemiečiai” troupe presents its irregular performances of operas and musicals sometimes. In Kaunas, Klaipėda and Panevėžys there are so-called “Musical theatres” (Lithuanian: muzikinis teatras). Their repertoire also hold more international appeal than that of drama theaters.

 

Operahuset i Vilnius
Operahuset i Vilnius

Lithuanian National Opera and Ballet Theatre
Operahuset i Vilnius

Lithuanian National Opera and Ballet Theatre (LNOBT)
(Lithuanian: Lietuvos nacionalinis operos ir baleto teatras) is an opera house and ballet theatre in Vilnius, Lithuania. It was built in 1974. Apart from standard Western and Russian repertory works, the opera also performs national operas. Vytautas Klova’s opera Pilėnai (1956), has since 2001 been performed outdoors during the summer at Trakai Island Castle.[2] Bronius Kutavičius’ opera Lokys (2000), after Prosper Mérimée’s short story Lokis the bear, was commissioned by the Vilnius Festival. The ballet has performed several productions by Russian choreographer Boris Eifman, among them Red Giselle.

The Lithuanian National Opera and Ballet Theatre is a national budgetary institution committed to organizing the creation and production of scenic works for musical theatre and assuring their public performance on the highest artistic level. The theatre operates as an institution founded by the Ministry of Culture of the Republic of Lithuania.
The theatre aims to
* Nurture, initiate and cultivate traditions of national musical theatre; develop traditions of contemporary musical theatre and present them to the wide community; seek for the artistic embodiment of values treasured in the world’s musical culture;
* capacitate young talented and recognised artists and performers, both from Lithuania and abroad, to participate in the theatre’s activities;
* shape the image of country’s artistic culture by presenting the accomplishments of national musical culture abroad;
* cultivate, instigate and satisfy the need for professional scenic art in the wide society.

 

Regionala operahus/Festivaler

Slottet i Pazaislis Kaunas
Slottet i Pazaislis Kaunas

Kaunas State Musical Theatre

Kaunas State Musical Theatre

The State Theatre, where first session of the Constituent Assembly of Lithuania took place. Kaunas State Musical Theatre is musical theatre in Kaunas, Lithuania. It was established on November 27, 1940 in former State Theatre hall adjoining the Laisvės Alėja. For some time it was playing mostly operettas.

The building

Decision to build Kaunas City Theatre was admitted in 1891, and first play was staged on January 9, 1892. Neo-Renaissance was chosen as a style for the building, and it was built in the City Garden square. Two storey building had 500 square meters hall. Spectators also could watch plays from two storey balcony rows. In the balconies special loges were established for Kaunas Governor and Kaunas Fortress commandant. After Lithuania established independence and Kaunas became the temporary capital, the theatre became a cradle for modern Lithuanian drama, opera and ballet theatres.

Theatre was reconstructed in 1922-1925, 1930-1933 and in 1980. Exterior of the building assumed Neo- Baroque architecture, the audience hall was enlarged to 763 places, and the third row of balconies and the central lodge were added. Romas Kalanta set himself on fire in 1972 as a protest against the Soviet regime in the nearby square.

Musical theater
1948 Lithuanian Opera and Ballet Theatre, with whom the Musical theatre was sharing the same building, was moved to Vilnius, and Musical theatre became the only theatre to reside in the building. It built its reputation on staging musical comedies. After Lithuania regained independence theatre added operas to its repertoire.

Musikteatern was established in 1987 and nowadays more than 220 gifted people work and create here.

Fria grupper

Operamanija
Operamanija

 

The Independent creative group OPEROMANIJA is an assembly of young generation artists from various spheres: poets and composers, theatre directors and soloists, instrumentalists and conductors, photographers, videoartists and stage designers, whose goal is to create contemporary opera, contemporary music theatre. During a period of four years OPEROMANIJA organized four Contemporary opera festivals NOA (New Opera Action), created and staged twenty five contemporary Lithuanian operas, released contemporary opera CDs. OPEROMANIJA is an active promoter of contemporary art and music theatre in Lithuania.

NOA Festival äger rum varje år i Vilnius under april månad och det återkommande temat är tankar kring modern opera.
The operas of the New Opera Action Festival (NOA), in traditional thinking, break the genre conventions and do not fit its frame. In order to question the traditionally drawn borders of the genre and discover new ways of influencing audiences, the works in the NOA framework are treated by bringing back the original meaning of the opera genre: Lat. opera “a work”.

Internationellt kända artister

Kipras Petrauskas 1885-1968
Virgilijus Noreika (1935 –)
Nijolė Ambrazaitytė (1939 – )
Audronė Simonaitytė-Gaižiūnienė (1944–)
Judita Leitaitė (1959 – )

Violeta Urmanavičiūtė-Urmana, (1961 – )
Audrius Rubežius (1966 – )
Nomeda Kazlauskaitė-Kazlaus (1974- )
Mindaugas Rojus (1981 – )
Evelina Sašenko (1987 – )

Youtube
Ödets makt- Lithuanian National Opera

Madame Butterfly – Lithuanian National Opera

Orfeus och Eurydike – Lithuanian National Opera

Dido and Aeneas – Klaipėda Musical Theatre

Attila – Kaunas State Musical Theatre

OPEROMANIJA

Operahögskola
Operahögskola i Kaunas

In 1919 composer Juozas Naujalis founded the music school of Kaunas. This school was acknowledged as a school of higher education and in 1933 was reorganized into the Conservatoire of Kaunas. 1933 is therefore considered to be the founding year of the current Lithuanian Academy of Music and Theatre. In 1949 the Conservatoire of Kaunas and the Conservatoire of Vilnius (founded in 1945) were
merged into the Lithuanian State Conservatoire. In 1992 the Conservatoire was renamed into the Lithuanian Academy of Music (LMA), and in 2004 – the Lithuanian Academy of Music and Theatre (LMTA).

 

Sverige

Sverige karta
Sverige karta

Historik

Drottning Christina lät under mitten på 1600-talet sätta upp de första operorna i Sverige. Vid mitten på 1700-talet hade franska och italienska operasällskap etablerats, och de tyska kom ofta på besök.
Drottning Lovisa Ulrika lät bl a. bygga Drottningholmsteatern 1754; som återuppbyggdes 1766 efter branden 1762. Gustaf III, som var djupt intresserad av konstliv inklusive teater, musik och opera, bestämde sig 1771 för att avskeda det franska operasällskapet och att sätta upp en svensk opera. Bollhuset vid Slottsbacken användes som en temporär teater från 1773, där Francesco Antonio Uttinis Thetis et Pelée (1773), Aline, drottning uti Golconda (1776) och Johann Gottlieb Naumanns Amphion (1778) sattes upp. Naumann kom senare att skriva nationaloperan Gustaf Vasa (1786). I Bollhuset sattes även Christoph Willibald Glucks Orfeus och Eurydike 1773 upp, alltså före premiären i Paris. Carl Stenborg skrev den första svenska historiska operan i och med Kung Gustaf Adolfs Jakt (1777), och var för övrigt känd som författare till flera sångspel.

Gustaf III anställde 1778 Joseph Martin Kraus som kommissionerades för att skriva Aeneas i Kartago för invigningen av det nya operahuset som höll på att byggas. J.M. Kraus var stor förespråkare för C.W. Gluck och deltog därmed i en intensiv debatt i Stockholms-Posten om opera estetik som gällde Gluck eller inte Gluck.

Omständigheter med en flyende dansk primadonna (Caroline Walter/Möller) gjorde att operahuset invigdes först efter Gustaf III:s död med Johann Gottlieb Naumanns Cora och Alonzo 30 september 1792. Redan under Gustaf III:s tid får borgerskapet mer att säga till om, vilket också påverkar operans värld med nya förväntningar vad gäller repertoar och tillgänglighet. Den Gustavianska operan revs 1890 för att ge plats för dagens byggnad (vilken invigdes 1898). Då spelades delar av Franz Berwalds Estrella de Soria.

I Sverige finns två scener av nationell betydelse: Kungliga Operan i Stockholm och Göteborgsoperan. De övriga – Norrlandsoperan i Umeå, Värmlandsoperan i Karlstad (som brukar lyckas med att klämma in stora operor på sin minimala scen), Malmö Opera och Musikteater och Folkoperan i Stockholm har oftare även inslag av operett och musikal. Under sommaren finns operaverksamheter i Dalhalla och flera slottsteatrar som till exempel Drottningholms slottsteater och Confidencen – Ulriksdal.

Sedan 1970-talet har också ett antal fria operagrupper bildats. En del har försvunnit och andra har tillkommit. Det ger större möjligheter för både ny publik och fler medverkande att ta del av operakonsten.

Även om nya fria grupper tillkommer, kan de geografisk inte konkurrera med det senaste mediet – opera live på bio! Folkets Hus och Parker är svensk distributör av Live på bio och samarbetar med drygt 170 svenska biografer, vilket gör Sverige till det tredje största landet i världen när det gäller antal biografer som visar denna typ av utbud (endast USA och England har fler biografer).

Säsongen 2013-2014 hade Live på bio drygt 100 000 besökare i Sverige. Folkets Hus och Parker samarbetar bland annat kring opera med: (Metropolitan i New York, Kungliga Operan i Stockholm, GöteborgsOperan).

Nu har SF Bio tagit upp konkurrensen om operapubliken dock på ett mindre antal biografer och man har valt att samarbeta med Royal Opera House  i London. Pådrivande vad gäller operakonstens spridning är också de olika utbildningarna, artistagenturerna, specialtidskrifterna och inte minst vänföreningarna.

Nationell opera

kungligaoperanperkarlssonalamy
Kungliga Operan i Stockholm

Kungliga Operan (som tidigare hette Kungliga Teatern), Operan, i Stockholm är Sveriges nationalscen för opera och balett/modern dans med ursprung från 1773. Kungliga Operan är belägen i kvarteret Norrström, mellan Gustav Adolfs torg och Kungsträdgården på Norrmalm i centrala Stockholm. Av föreställningarna på Kungliga Operans scen är 60 procent opera och 40 procent balett. Varje år presenteras en repertoar med nya produktioner vid sidan om nypremiärer av tidigare, historiska produktioner. Operabyggnaden är även hemvist för Kungliga Baletten och Kungliga Hovkapellet samt Kungliga Operans kör. Operan har genom åren varit spelplats för många svenska och internationella scenpersonligheter och speciellt hedersutnämnda hovsångare/hovdansare, personer såsom Birgit Nilsson, Jussi Björling, Jenny Lind, Christina Nilsson, Elisabeth Söderström, Anne Sofie von Otter, Sixten Ehrling, Anneli Alhanko, Ingmar Bergman, för att nämna några. Många kända svenska opera- och dansverk har haft sina urpremiärer här. Man presenterar också årligen särskilda produktioner för barn och familj. Sedan 2009 delas det stora internationella priset Birgit Nilsson Prize ut vid en gala på Stora scenen.

Framtida operahus

Holger Ellgaard, Wikimedia Commons samt Masthamnsoperan

Då det nuvarande operahuset har stora brister framför allt vad gäller biutrymmen bakom scenen, men också ur andra scentekniska aspekter, har det under 2000-talets första årtionde höjts flera röster för att Stockholm bör få ett nytt modernt operahus. Detta inte minst efter att Göteborgsoperan, Operaen på Holmen i Köpenhamn och Norges nationalopera i Oslo uppförts på senare år. Några föreslagna platser för ett nytt operahus är Slussen, Värtahamnen och Danviksklippan. I september 2013 beslöt regeringen att inte låta bygga ett nytt operahus i Stockholm. I stället skall Kungliga Operan vid Gustaf Adolfs torg renoveras och byggas ut. ”En av utgångspunkterna är att göra huset mer öppet och tillgängligt för allmänheten”, menade kulturministern Lena Adelsohn Liljeroth i en artikel i Svenska Dagbladet. Statens Fastighetsverk har fått i uppdrag att ta fram ett förslag till plan för renovering och ombyggnad av operahuset.

En ny opera i Operan

Förslag till ny opera i operan
Förslag till ny opera i Operan

Facebook-gruppen Nytt operahus nu

Wikipedia om Kungliga Operan Wikipedia In English

Regionala operahus/Festivaler

goteborgsoperaningmarjernberg
GöteborgsOperan – bild: Ingmar Jernberg

GöteborgsOperan invigdes 1994 och ligger vid Lilla bommen i Göteborgs hamn. Här ryms opera, modern dans, musikal och konsert under ett och samma tak. När arkitekten Jan Izikowitz ritade huset hämtade han inspiration i operavärlden. Men även i det storslagna
älvlandskapet kring Göteborgs hamn. Siluetter av fartygsskrov, vindfyllda segel, broar och hamnkranar syns i byggnadens arkitektur. GöteborgsOperan består av två hus: ett i Göteborg med Stora och Lilla scenen samt ett hus i Skövde, kallat Skövdescenen. Dessutom samarbetar vi med flera scener i Västra Götaland. Våra turnéer ger oss en chans att möta en ny publik både i Sverige och utomlands.
GöteborgsOperan har ca 250 000 besökare per år och på de olika scenerna ges ungefär 270 föreställningar. Ett flertal internationella stjärnor har besökt huset genom åren. Nina Stemme, Peter Mattei och Katarina Dalayman är några av dem.
Wikipedia om GöteborgsOperan

malmooperagalakvällwernernystrand

Malmö Opera spelar opera och musikal, både nyskrivna svenska verk och klassiska operor. I övrigt arrangeras temakonserter, galakvällar, och gästspel. All opera framförs på sitt originalspråk med några få undantag. Målen för Malmö Opera är professionella regissörer, scenografer, sångare, librettister och dirigenter i teamwork, som ger vår tids musikdramatik möjlighet att växa. Ett centrum för morgondagens musikteater. Förste chef blev regissören Lars Rudolfsson, som inledde verksamheten med en uppsättning av Benjamin Brittens “En midsommarnattsdröm”.
Operan har också profilerat sig med ett antal nyskrivna svenska/utländska operor och moderniserade tolkningar av äldre eller mindre kända verk, (stor uppmärksamhet fick t ex Peter Oskarsons uppsättning av Verdis Rigoletto (1994) med Loa Falkman och Dilber Yunus) förutom en del publikdragande musikaler såsom Dåliga Mänskor, Jesus Christ Superstar, Les Misérables, Singin’ in the Rain, utöver tidigare succéer som Ingmar Bergmans Glada änkan (1954), Röde Orm från Kullen (1978), La Cage aux Folles (1985) samt ett stort antal operetter (flera med Nils Poppe), då Malmö länge var känd som “operetternas stad”.
2006-11 har kompositören Jonas Forssell varit knuten till Operan som “huskompositör” med tre beställda operor, Träskoprinsessan (2006), Death and the Maiden (2007) och Hemligheter (2011).

Wikipedia om Malmö Opera

norrlandsoperankvallsbild

NorrlandsOperan
Norrlandsoperan grundades 1974 och var då en regional operaensemble. I dag är det ett scenkonsthus med en symfoniorkester och avdelningar för opera, dans, musik och konst samt verkstäder och ateljéer. I verksamheten ingår också scenkonstfestivalen MADE och Umeå Jazzfestival. Flera av Norrlandsoperans produktioner turnerar i och utanför Västerbotten. Norrlandsoperan AB ägs till 40 procent av Umeå kommun via Umeå Kommunföretag AB och till 60 procent av Västerbottens läns landsting. Uppdraget är att producera, främja och utveckla konstnärlig verksamhet under devisen “NorrlandsOperan – en spelplats för nya uttryck”. Verkställande direktör och konstnärlig ledare sedan hösten 2009 är Kjell Englund och chefsdirigent är .

Wermland Opera

operahusetkvallbelysning
Wermland Opera i Karlstad

Wermland Opera grundades 1975, då med namnet Musikteatern i Värmland. Idag har vi ca 70 fast anställda och ger även arbetstillfällen till många frilansartister. Wermland Opera förser värmlänningar och tillresande med ett brett urval av opera-/musikal- och orkesterproduktioner av hög konstnärlig kvalitet. Man har tio fast anställda sångare samt en orkester som består av 35 heltidsmusiker. Förutom de produktioner som ges på scenerna i Karlstad bedriver vi också turnéverksamhet. Turnéerna är i första hand ämnade för kommunerna i Värmlands län, men då och då sträcker sig turnéerna utanför både länets, såväl som landets, gränser. Wermland Opera har också en omfattande barn- och ungdomsverksamhet.

Wikipedia

Fria grupper
Vadstena – akademin bildades redan 1964. Tanken var att sångare och musiker skulle få möjlighet att skapa sin egen musik och rollgestaltning, d.v.s. inte luta sig mot tidigare versioner av verket.
In på 1970-talet bildades fler fria operagrupper och det skedde främst i efterdyningarna av den s.k. 68- revolutionen, när man grupperade sig utanför partierna och institutionsteatrarna. Något vänster- politiskt synsätt kännetecknade dock inte de fria operagrupperna. Drivkraften var att nå en större publik och att få skapa utanför institutionens strängare tyglar. Flera av dessa har senare blivit regionala institutioner men har behållit mycket av den fria gruppens arbetssätt. Genom åren har också flera mindre operagrupper bildats och lagts ner eller ombildats i nya konstellationer

Norra Sverige:
Norrlandsoperan Umeå  Piteå Kammaropera

Stockholm och mellersta – Sverige:

musikpåslottetMusik på slottet Stockholm

 

 

Säffleoperan
Säffleoperan

SäffleOperan Säffle

 

 

 

Folkoperan entré
Folkoperan entré

Folkoperan  Stockholm

 

 

 

 

 

 

SödertäljeOperan
SödertäljeOperan

SödertäljeOperan Södertälje

 

 

 

Dalhalla
Dalhalla

Dalhalla Opera, Dalhalla

 

 

 

 

 

Opera Viva  Stockholm

Operavox
Operavox

Opera Vox  Stockholm

 

 

 

 

operacongraziaOpera Con Grazia Stockholm 

 

 

 

 

Charlotte Engelkes  Stockholm

Opera på Skäret
Opera på Skäret

Opera på Skäret Kopparberg

 

 

 

 

 

Opera på Ljusterö
Opera på Ljusterö

Ljusterö Operasommar Ljusterö

 

 

 

 

dongiovanniscensangarnaScensångarna  Stockholm

 

 

 

 

K+Kamraterna_toplogoKamraterna  Stockholm

 

 

 

 

Opera Light i Stockholm

Operarop
Operarop

Operarop Västerås

 

 

 

 

operaimprovisatorernajulen2013Operaimproviasorierna Stockholm

 

 

 

 

Divine Operagrupp
Divine Operagrupp

Divine Opera  Stockholm

 

 

 

 

Opera Vega
Opera Vega

Opera Vega  Stockholm

 

 

 

 

Vattnäs Konsertlada
Vattnäs Konsertlada

Konsertladan i Vattnäs Mora

 

 

 

 

Opera Tätt Inpå
Opera Tätt Inpå

Opera Tätt Inpå  Uppsala

 

 

 

 

Dala Floda Operafest
Dala Floda Operafest

Operafest i Dala Floda  

 

 

 

 

Operarepubliken
Operarepubliken

Operarepuliken

 

 

 

 

Västsverige:

Utomjordiska
Utomjordiska

Utomjordiska i  Göteborg

 

 

 

 

Musikteaterverket
Musikteaterverket

Musikteaterverket i Göteborg

 

 

 

 

Läckö slott
Läckö slott

Läckö slottsopera  Lidköping

 

 

 

 

Dråpera

Operation Opera
Operation Opera

OperationOpera Halmstad

 

 

 

 

Pop Up Operan
Pop Up Operan

Pop Up Opera i Göteborg

 

 

 

 

StrömstadOperan i  Strömstad

Sydsverige

Vadstena Slott
Vadstena Slott

Vadstena – Akademien Vadstena 

 

 

 

 

Operagruppen Figaro
Operagruppen Figaro

Operagruppen Figaro i Linköping

 

 

 

 

Skånska Operan
Skånska Operan

Skånska Operan  Malmö

 

 

 

 

Höörs Sommaropera
Höörs Sommaropera

Kulturhuset Anders i  Höör

 

 

 

 

Operapelago i Karlskrona

Freebird i Malmö

Drakamöllan Operafestival
Drakamöllan Operafestival

Drakamöllan Operagård  Degeberga

 

 

 

 

 

ÖlandsOperan
ÖlandsOperan

ÖlandsOperan Borgholm

 

 

 

 

Tenore Amore
Tenore Amore

Tenore Amore Malmö

 

 

 

 

Kammaropera Syd
Kammaropera Syd

Kammaropera Syd  Malmö

 

 

 

 

Lilla Operan i Lund
Lilla Operan i Lund

Lilla Operan i Lund

 

 

 

SmålandsOperan
SmålandsOperan

SmålandsOperan Växjö

 

 

 

 

Operafabriken
Operafabriken

Operafabriken  Malmö

 

 

 

 

 

Internationellt kända artister

Jenny Lind
Jenny Lind

Jenny Lind 1820-1887

 

 

 

 

 

Kristina Nilsson
Kristina Nilsson

Kristina Nilsson

 

 

 

 

 

John Forsell
John Forsell

John Forsell 1868-1941

 

 

 

 

 

 

Kerstin Thorborg
Kerstin Thorborg

Kerstin Thorborg 1896-1970

 

 

 

 

 

 

 

Set Svanholm
Set Svanholm

Set Svanholm 1904-1964 Youtube

 

 

 

 

 

Sigurd Björling
Sigurd Björling

Sigurd Björling 1907-1983

 

 

 

 

Hjördis Schymberg
Hjördis Schymberg

Hjördis Schymberg 1909-2008

 

 

 

 

Jussi Björling
Jussi Björling

Jussi Björling

 

 

 

 

 

 

Birgit Nilsson
Birgit Nilsson in Tristan und Isolde (Richard Wagner), Vienna State Opera 1967

Birgit Nilsson 1918-2005

 

 

 

 

 

 

 

 

eriksaedenErik Saedén 1924-2009 

 

 

 

 

 

Kjerstin Dellert
Kjerstin Dellert

Kjerstin Dellert

 

 

 

 

 

Nicolai GeddaNicolai Gedda 1925 

 

 

 

Elisabeth SöderströmElisabeth Söderström 1927-2009

 

 

 

 

 

Kerstin Meyer
Kerstin Meyer

Kerstin Meyer 1928 

 

 

 

 

 

 

Ingvar Wixell
Ingvar Wixell

Ingvar Wixell 1931-2011 

 

 

 

 

 

Catarina Ligendza
Catarina Ligendza

Catarina Ligendza 1937 

 

 

 

 

 

Gösta Winbergh
Gösta Winbergh

Gösta Winbergh 1943-2002 

 

 

 

Håkan Hagegård
Håkan Hagegård

Håkan Hagegård 1945 

 

 

 

 

 

Loa Falkman
Loa Falkman

Loa Falkman 1947 

 

 

 

 

 

 

Birgitta Svendén
Birgitta Svendén

Birgitta Svendén 1952 

 

 

 

 

 

Ann Sofie von Otter
Ann Sofie von Otter

Anne Sofie von Otter 1955

 

 

 

 

 

Nina Stemme
Nina Stemme

Nina Stemme 1963

 

 

 

 

 

Iréne Theorin
Iréne Theorin

Iréne Theorin 1963

 

 

 

 

 

Katarina Dalayman
Katarina Dalayman

Katarina Dalayman 1963

 

 

 

 

 

Peter Mattei
Peter Mattei

Peter Mattei 1965

 

 

 

 

 

Anna Larsson
Anna Larsson

Anna Larsson 1966

 

 

 

 

Erika Sunnergårdh
Erika Sunnergårdh

Erika Sunnegårdh 1966

 

 

 

 

Ann Hallenberg
Ann Hallenberg

Ann Hallenberg 1967

 

 

 

 

 

Miah Persson
Miah Persson

Miah Persson 1969

 

 

 

 

 

Malena Ernman
Malena Ernman

Malena Ernman 1970

 

 

 

 

 

Michael Weinius
Mikael Weinius 05

Michael Weinius

 

 

 

 

 

Kerstin Avemo
Kerstin Avemo

Kerstin Avemo 1973

Youtube

Don Giovanni från Kungliga operan

Operatrion Divine

Aida på Malmöoperan

Tosca på Göteborgsoperan

L’Orfeo på Wermland Opera

Titus Mildhet på Drottningholm

Operahögskolor

Operahögskolan
Efter många lokaliteter runt om i Stockholm kunde Operahögskolan äntligen, hösten 2003, flytta in i nyrenoverade lokaler på KTH:s campus och fick äntligen sin egen studioteater med orkesterdike, där skolan kan framföra konserter och egenproducerade föreställningar. Den 1 januari 2014 bildades Stockholms konstnärliga högskola genom en sammanslagning av Operahögskolan i Stockholm, Dans- och cirkushögskolan och Stockholms dramatiska högskola. Operahögskolan ingår i den nya högskolan som en separat enhet för grundutbildning inom opera: operasångare, regissörer och repetitörer. Den har behållit sitt tidigare namn.

Högskolan för Scen och Musik 
Högskolan för scen och musik bildades 2005 genom en sammanslagning av de tidigare institutionerna musikhögskolan, teaterhögskolan och Operahögskolan samt organisationen för den gemensamma byggnaden Artisten.
Högskolan för scen och musik är en del av den konstnärliga fakulteten vid Göteborgs universitet.

 

Danmark

 

Karta över Danmark
Karta över Danmark

Historik

Operaens historie
Fra teaterhistorien ved vi, at skuespillet allerede tidligt var smykket med sang, musik og dans. Hoffets yndlings forlystelse, operaen, havde imidlertid ikke fra starten til huse på teatret, men med kongens engagement i Den Danske Skueplads kom også kravet om at opføre opera. I løbet af den første snes år etableredes Det Kongelige Teater som en multikunstnerisk scene, hvor også operaen fik plads.

Sist på 1600-tallet ble balletter og operaer oppført ved hoffet. Operahuset i Bredgade (åpnet 1702) tilfredsstilte de høyere kretsers smak for italiensk opera. De mer nasjonalt orienterte samlet seg i kretsen rundt Holberg. Deres virksomhet førte til det første offentlige konsertselskap, som senere avfødte andre mer private selskaper. Opera fikk også en bred plass ved Det Kgl. Teater (opprettet 1748). Johan Herman Wessels og Paolo Scalabrinis Kierlighed uden Strømper (1773) utløste en reaksjon mot den italienske operastils dominans. Johan Ernst Hartmann, Johann Abraham Peter Schulz, Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen (alle tyskfødte) og Claus Schall m.fl. skapte en nasjonal syngespilltradisjon.Nasjonalromantikken brøt gjennom like etter 1800, med komponister som Christoph Ernst Friedrich Weyse og Friedrich Daniel Rudolph Kuhlau. Den nådde sitt høydepunkt med Niels W. Gades og Johan Peter Emilius Hartmanns store kor- og orkesterverker og scenemusikk, samt Peter Heises og Peter Erasmus Lange-Müllers romanser. Ballettkomponistene Holger Simon Paulli og Johannes Frederik Frøhlich og dansekomponisten Hans Christian Lumbye spilte også en viktig rolle.Den betydeligste danske komponist etter romantikken er Carl Nielsen, som fikk avgjørende innflytelse på mange yngre kolleger helt frem til 1950-årene

I første omgang forlod man sig på italiensk opera og udenlandske kræfter, men tidligt finder vi bestræbelser på at skabe en national musikdramatik. Det kunne ske i form af parodien som med Johan Herman Wessels Kærlighed uden Strømper fra 1772 eller som seriøse syngespil med mytologiske eller heroiske handlinger jævnfør Johannes Ewalds Balders Død og Fiskerne fra 1779 og 1780, begge med musik af J.E. Hartmann. I 1800tallets første årtier var det især Weyse og Kuhlau, der sørgede for nye kompositioner, og i samarbejdet med J.L. Heiberg lykkedes det Kuhlau med festspillet Elverhøj i 1828 at skabe ikke blot biedermeier-romantikkens største kassesucces, men det mest opførte opus overhovedet på Det Kongelige Teater.

Men med den gennemkomponerede opera kneb det. Adskillige forsøgte, men kun J.P.E. Hartmann fik med Liden Kirsten til tekst af H.C. Andersen i 1846 succes, mens det blev Peter Heise og Christian Richard, der med Drot og Marsk i 1878 skabte det nationale mesterværk.

Med den norske komponist og dirigent Johan Svendsen som kapelmester fra 1883 oplevede operaen på Det Kongelige Teater en guldalder. Wagner, Verdi, Puccini etc. gik over scenen. Carl Nielsen skabte sine to operaer Saul og David og Maskarade i 1900tallets første årti. Og i samme lykkelige årtier blev repertoiret båret frem af fremragende sangere, hvoraf flere – heri blandt Wilhelm Herold og noget senere Lauritz Melchoir – vandt international berømmelse.

Op gennem 1900-tallet blev operaen ledet af energiske kapelmestre som italieneren Egisto Tango og Johan Hye-Knudsen, hvoraf den sidstnævnt tjente teatret i 50 år fra 1925 til 1975. Efter Anden Verdenskrig var det naturligt at vende blikket udad. På kapelmester John Frandsens initiativ kom Wiegeland Wagner hertil, hvor han i 1960´erne med stor succes satte Den Flyvende Hollænder og Tannhäuser op. Det internationale islæt blev senere fulgt op af de tyske instruktører Götz Friedrich og Harry Kupfer, der begge har stået for vigtige opsætninger af såvel værker af Verdi som Wagner.

Siden 1990 har der på Det Kongelige Teater været arbejdet bevidst med en internationalisering og et kvalitetsløft af operaen. Der synges nu som regel på originalsproget med danske overtekster.

Operaen er så lykkelig at besidde et stort og fremragende ensemble af sangere, hvoraf mange ved siden af Kongens Nytorv plejer internationale karrierer. Med operachef Kasper Bech Holten i partnerskab med musikchef Michael Schønwandt kom kunstarten ind i en betydningsfuld blomstring med bestilling og opførelse af nye danske musikdramatiske værker.

Enorm var den succes Poul Ruders Tjenerindens fortælling oplevede i marts 2000, og senere er der bl.a. blevet opført værker af John Frandsen og Bent Sørensen, ligesom man ser frem til Poul Ruders nye opera Proces Kafka.

Den 15. januar 2005 indviedes Operaen på Holmen, der både rummer en stor scene, ideel til de store romantiske operaer, og en lille scene velegnet til det eksperimenterende, der går tværs på genrerne.

Operaen har i de seneste årtier oplevet en stor publikumsinteresse, og man har også gennem opsøgende virksomhed og andre tiltag fået tag i en yngre generation af teatergængere – alt sammen forudsætninger for operaens forsatte udvikling.

Nationell opera

Operaen i Köpenhamn
Operaen i Köpenhamn

Det Kongelige Teater/ Kongelige Opera 

Wikipedia

Det Kongelige Teater har i de seneste ti år gennemgået den største forandring nogen sinde i dets over 250-årige historie. I januar 2005 åbnede Operaen på Holmen, skænket af “A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til Almene Formaal” – tegnet af arkitekten Henning Larsen. Og i 2008 stod Skuespilhuset på Kvæsthusbroen – tegnet af arkitekterne Boje Lundgaard og Lene Tranberg
– færdigt.

I dag består Det Kongelige Teater således af Gamle Scene på Kgs. Nytorv, Operaen på Holmen, og Skuespilhuset som er landets hovedscene for skuespil. for enden af Nyhavn. Den Kongelige Opera er en af de få operaer i verden, der har et fast solistensemble, og det endda på et
meget højt niveau – operasolisterne er efterspurgte gæster i andre operahuse overalt i verden.

Det Kongelige Operakor fremhæves som et af verdens bedste, og Det Kongelige Kapel er efterhånden kendt langt omkring for at være et usædvanligt velspillende og engageret orkester. Den Kongelige Opera har særligt markeret sig stærkt indenfor den tyske, senromatiske repertoire – både i kraft af internationalt berømmede Wagner-sangere og anmelderroste iscenesættelser af Wagners operaer.

Regionala operahus/Festivaler

Århus Sommeropera
Århus Sommeropera

 

Aarhus Sommeropera

Velkommen til Danmarks førende kammeropera, Aarhus Sommeroperas hjemmeside. Vi spiller hver sommer på det charmerende, historiske Helsingør Theater, der indgår i Den Gamle By, Danmarks Købstadsmuseum. Aarhus Sommeropera blev grundlagt i 1988 af Preben Bjerkø og Erik Kaltoft. Det var operaens mål at genoplive en tradition fra 1960erne med at opføre forskellige populære operaer i sommermånederne i Helsingør Theater i Den Gamle By, Århus. Kompagniets første produktion var Cosi fan tutte instrueret af Casper Koch, med musikalsk ledelse af Erik Kaltoft samt med kostumer af Annette Birch.
De principper, Bjerkø og Kaltoft etablerede fra starten, er stadig Sommeroperaens hjørnestene: førsteklasses opera i Helsingør Theaters intime atmosfære og et sted for unge talentfulde sangere, der tager det første trin ad vejen mod stjernestatus. Mange af Danmarks førende operasangere er gået gennem Helsingør Teaters scenedør på deres vej til international anerkendelse. En af de første, der gjorde det, var selveste Bo Boje Skovhus, som sang Don Juan i 1989.
Derefter overtog Troels Kold og Lars Ole Bonde den kunstneriske ledelse fra 1994-95. De ændrede profilen ved at indføre et mere samtidigt repertoire. Preben Bjerkø vendte tilbage til roret i en enkelt sæson 1996, før Kasper Holten blev kunstnerisk leder 1997-99. I 1997 fik Sommeroperaen sikret sit økonomiske grundlag ved et statstilskud ikke mindst takket være Lars Ole Bondes indsats. En af de større præstationer i perioden 1994-98 var opførelsen af alle Brittens kammeroperaer; en begivenhed, der lagde grunden til Aarhus Sommeroperas internationale ry.

Den Fynske opera
Den Fynske opera

Den Fynske Opera
Den Fynske Opera så dagens lys med en succes-opsætning af La Bohème i 1948. Operaen ligger i Odense i midten af Danmark – og på en måde også i midten af genren: Den Fynske Opera ser det på ene side som sin opgaven at producere nye operaer og udvikle genren. På den anden side lægger Den Fynske Opera stor vægt på at være en imødekommende kulturinstitution.Det må godt være nemt og at gå i operaen – og meget af repertoiret findes også i den lidt lettere ende. Det er i krydsfeltet mellem det nye og udfordrende samt det velkendte og “lette,” at Den Fynske Opera lever og ånder. Derfor er operaens slogan “kom nærmere.” Publikum skal opleve det overalt – i forestillerne, i kaffebaren og på scenen. Så håber vi, at vores gæster – lige som os selv – hele tiden bliver lidt mere modigt og klar til den næste nyopsætning.

Musikhuset  i  Esbjerg

The concert house, Musikhuset, is a performing arts centre designed by the world famous architects Jan and Jørn Utzon. Musikhuset offers a wide range of cultural events such as opera and operettas, stand- up comedy, classical concerts and popular music such as pop and jazz. Danish as well as international artists can be found in the annual concert lineup. Musikhuset also facilitates performances by the national theatre, The New Opera/Den ny opera, which is also housed in Musikhuset in Esbjerg.

Den Ny Opera
Den Ny Opera i Esbjerg

Den Ny Opera
Initiativet til at etablere Den Ny Opera blev taget af studerende ved Vestjysk Musikkonservatorium i Esbjerg, som en videreudvikling af den semiprofessionelle scene Sydvestjysk Operaensemble. Operaen er organisatorisk hjemmehørende i Esbjerg Kommune, der er hovedtilskudsyder. Operaen har siden etableringen i 1999 boet og haft fast spillested i Musikhuset Esbjerg. Musikhuset har en stor sal med 1.121 pladser og over 400 m2 scene, en lille teater- og koncertsal med i alt 425 pladser samt en foyerscene. Operaen spiller på alle tre scener. Forretningsmodellen er således, at operaen sælger sine forestillinger til Musikhuset, som så har den billetsælgende kontakt til publikum. Musikhuset Esbjerg er Sydvestjyllands kulturelle mødested. Her kan du opleve alt fra koncerter, opera og musicals til stand-up og ballet.

En Opera - Nordjyske Operacompagni
En Opera – Nordjyske Operacompagni

Det Nordjyske Operacompagni
f.d. Det Nordjyske Operakompagni – Aalborg Det Nordjyske Operakompagni har i mange år leveret opera til hele Nordjylland.
Nu har vi skiftet navn til En Opera. Du kan fremover kende os på vores logo: Vi producerer fortsat børne- og familieforestillinger med klassisk musik og opera som udgangspunkt. Vi turnerer i hele Jylland med pædagogiske forestillinger for børnehaver, skoler og gymnasier. Samtidig sætter vi kammeroperaer op – for eksempel i Aalborg Operafestival – og desuden arbejder vi på en større sommeropera. Bestyrelsen er sammensat af musikere og sangere uddannet fra konservatoriet i Aalborg. Kontakt os gerne for yderligere information.

Operanord
Operanord

Opera Nord
OperaNord was founded by the scenographer Louise Beck with the ambition of creating a platform, where artists across borders and traditions, could meet, challenge the conventions of theatre and develop new pieces of music drama. The aim was to push theatre out on virgin territory, by creating performances in unconventional spaces.
OperaNord has so far produced 4 projects: the opera ‘Gudruns 4. Sang’ in the Dry-dock at Holmen, the requiem ’Gilles Requiem’ in the car assembly hall in the South Harbour, the opera ‘Heart in a Plastic Bag’ in the old printing house of Politiken, and the symposium ‘Disturbances’
at The Royal Theatre and Charlottenborg.
OperaNord is currently working on a new project ‘Looking for Courage’, which is an interdisciplinary performance project involving artists from China, Denmark and Europe. The artistic development process will run through 2014 and consist of artist in residencies, workshops and seminars in
both China and Denmark. The result of this artistic process will be the starting point of a production phase, which culminates in a large-scale site specific performance in Copenhagen in August and in Shanghai October 2015.

Köbenhavns Musikteater
Köbenhavns Musikteater

Københavns Musikteater
Köbenhavns Musikteater
Den Anden Opera, eksperimentalscene for kammeropera, grundlagt i København 1995 med komponisten Mogens Winkel Holm som primus motor, idet man fandt, at Det Kgl. Teater ikke i tilstrækkelig grad tilgodeså ny musikdramatik. Scenens repertoire bestod fortrinsvis af nye værker, fx Eva Noer Kondrups opera Neja(2000), og med åbningen af scenen har der fulgt en væsentlig opblomstring af kammeroperagenren i Danmark. I 2006 gennemførtes under operachef Sanne Bjerg en programomlægning til et endnu bredere repertoire. Samtidig skiftede Den Anden Opera navn til PLEX. Två år senare ändrades namnet till det nuvarande: KÖBENHAVNS MUSIKTEATER.
Plex, musikteater i Kbh., tidligere Den Anden Opera. KM fungerer som åben scene, hvor crossover-genrer som intermedia-art, hybridkunst og performanceinstallationer med fokus på interaktiv udtryksform inden for den ny musikdramatik kan leje sig ind.

 

Den rullende opera
Den rullende opera

Den rullende opera

Den Rullende Opera er et turnerende, dansk operakompagni stiftet i 2006 under mottoet: “Opera for folket”. Kompagniet har en målsætning om at præsentere et usædvanligt og underholdende operarepertoire i små og intime opsætninger.Kompagniet ledes af musikalsk leder, Louise Schrøder, produktionsleder, Anne Sophie Gertz, administrativ leder, Lars Henriksen og kunstnerisk leder, Christopher
Cowell.Den rullende opera har siden 2006 turneret til mere end 55 danske byer

 

Den Jyske Opera
Den Jyske Opera

Den Jyske Opera – DJO

Den Jyske Opera / Danish National Opera er Danmarks nationale turnerende operakompagni. Vi støttes af Kulturministeriet og Aarhus Kommune, har hjemsted i Aarhus og turnerer rundt i hele Danmark med både traditionel og innovativ opera for alle aldre og for både operaelskere og operajomfruer. Den Jyske Opera har i mere end 65 år arbejdet passioneret ogprofessionelt med at skabe og opføre operaforestillinger på højeste internationale niveau. Den Jyske Opera er Danmarks største turnerende operakompagni og har 60 ansatte fordelt på kunstnerisk personale – herunder et fuldtidsansat kor – , administration, teknisk afdeling og skræddersal. På turneerne kommer vi på små og store spillesteder og også på Det Kongelige Teater i København og samarbejder rundt i Danmark med de fem landsdelsorkestre: Aarhus Symfoniorkester, Aalborg Symfoniorkester, Sønderjyllands Symfoniorkester, Odense Symfoniorkester og Copenhagen Phil.

Wikipedia

Opera Hedeland
Opera Hedeland

Opera Hedeland

Opera Hedeland er Danmarks største permanente udendørsscene og danner hvert år ramme om store operaoplevelser. Opsætningerne skabes specielt til teatrets beliggenhed, i det smukke vilde hedelandskab Til de store operaproduktioner anvendes den 800 kvm. store cirkelformede scene som spilleplads og tilskuerkapaciteten i teatret er ca. 3.000 gæster.
Opera Hedeland har specialiseret sig i at præsentere operaens kendteste værker på højeste niveau. Teatret har siden 2002 dannet rammen om kunstneriske successer og publikumsmagneter med opsætningen af værker som Rigoletto (2002), Den Flyvende Hollænder (2003), Carmina Burana (2004), Puccinis Tosca (2005), Verdis Nabucco (2006), Bizets Carmes (2007), Puccinis Turandot
(2008), Mozarts Tryllefløjten (2009), Bellinis Norma (2010), Verdis La Traviata (2011), Mozarts Don Giovanni (2012), Puccinis Madame Butterfly (2013) og Verdis Troubaduren (2014).
Opera Hedeland har eksisteret siden 2002. Det er en selvejende institution, der får tilskud af Høje- Taastrup, Greve og Roskilde kommuner.

Aalborg Operafestival
Aalborg Operafestival

Aalborg Operafestival

Den første operafestival i 2001 foregik kun i Aalborg Kongres & Kultur Center, men året efter blev der etableret et samarbejde med Aalborg Kommune, og byens øvrige kulturinstitutioner begyndte at deltage. Den mangfoldige operafestival, med koncerter og forestillinger mange forskellige steder i byen, tog form og festivalens slogan – hele byen synger – blev født. Aalborg Operafestival søger at udvikle nye former for formidling og synliggørelse af opera for på den måde at nå et bredere publikum. Det sker ved at spille på utraditionelle steder som byens fabrikker, i kantiner og i gågaderne, men også ved at samarbejde med byens teatre, museer og kulturhuse samt foreninger, gymnasier osv. Der er dog også mulighed for at opleve store traditionelle forestillinger og koncerter. Er man gæst i byen er det således muligt at sammensætte et varieret program bestående af både små og store, utraditionelle og traditionelle forestillinger og koncerter.

 

Fria grupper

Figura Ensemble
Figura Ensemble

Figura Ensemble
En mezzosopran, tre musikere, en komponist, en arkitekt og en poet – FIGURA Ensemble er et musikalsk kollektiv i særklasse. Hver især er de syv kunstnere i FIGURA blandt Danmarks mest profilerede – Helene Gjerris · mezzosopran, Jesper Egelund · kontrabas, Frans Hansen · slagtøj, Anna Klett· klarinet, Peter Bruun · komponist, Filippa Berglund · arkitekt og scenograf samt Ursula Andkjær Olsen· poet. Gennem de sidste 20 år har FIGURA udfordret både samarbejdspartnere og publikum med ekseptionelle koncerter og moderne musik-dramatik – for ikke at nævne Små Komponister workshops som rækker ud til den kommende generation af musikelskere.

 

Copenhagen Operafestival
Copenhagen Operafestival

Copenhagen Operafestival
Copenhagen Opera Festival er blevet til på initiativ af Christina Nielsen og Finn Bannergaard Johansen. Festivalen blev grundlagt i 2009 og gennemføres i 2015 for syvende gang. Festivalchef Michael Bojesen tiltrådte som ny kunstnerisk leder i september 2012. Det er således i år tredje gang, han står i spidsen for de årlige begivenheder. Oftest finder arrangementerne sted i utraditionelle omgivelser, med rummet som en aktiv ramme og kommentar til forestillingerne. Festivalen baner også vejen for tværgående projekter, hvor opera sættes sammen med andre kunstarter. Vi ønsker at bidrage til København som kulturby. Med festivalcentrum ved Torvehallerne og Israels Plads skaber vi liv og magi for byens borgere og turister, der alle inviteres til at tage aktiv del – eksempelvis ved den daglige morgensang. Festivalen tiltrækker desuden internationale stjerner til byen og samarbejder med såvel talent-elite som etablerede kræfter og institutioner i udlandet. Operafestivalen er dog mere end et musikalsk indslag i den københavnske sommer. Det er festivalens ønske at nå ud over sine egne grænser, og vi arbejder målrettet på at formidle operaglæden ud til hele landet, over hele året. På et mere alment plan vil vi gerne bidrage til, at danskerne får gavn af de positive kvaliteter, der knytter sig til sang. I denne ånd har festivalen søsat den permanente og landsdækkende ordning Mestersangerne. Mestersangerne er pensionerede operasangere, som nu på tredje år og på frivillig basis tager ud i børnehaver for at synge med børnene – og inspirere pædagogerne.

guidopera
guidopera

guidopera

guidOpera är en kammaroperaensemble med Köpenhamn som bas, som uppträder på små och stora scener i hela Norden.
Ensemblen engagerar de främsta sångarna i Norden men också unga talangfulla sångare och för varje produktion engageras de sångare som krävs för att skapa föreställningen. En trio, kvartett eller en kvintett ersätter den stora orkestern. Få känner operans själ som Guido Paevatalu efter hans långa karriär som operasolist på Det Kongelige Teater i Köpenhamn och många gästspel på operahus världen runt.

 

Kompositörer

hartmannjohan
Johann Hartmann

Johann Ernst Hartmann, född 24 december 1726, död 21 oktober 1793, var en tysk-dansk musiker. Han var farfar till Johan Peter Emilius Hartmann.

Hartmann, som 1768 blev hovviolinist och konsertmästare i Köpenhamn, var stamfar till den Hartmannska musikersläkten i Danmark. Han tonsatte åtskillig instrumentalmusik, Johannes Ewalds Balders Død och Fiskerne (i vilket senare verk Kong Christian stod ved højen Mast ursprungligen ingår), kantater med mera.

 

 

 

Kunzen
Kunzen

Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen, född den 24 september 1761 i Lybeck, död den 28 januari 1817 i Köpenhamn, var en dansk (tyskfödd) tonsättare.

Kunzen, som tillhörde en musikersläkt, blev student i Kiel och kom 1785 till Köpenhamn, där han 1789 fick sin förstlingsopera, Holger danske med libretto av Baggesen, uppförd med stort bifall. Han begav sig därefter till Berlin och utgav där, jämte Reichardt, “Musikalisches wochenblatt” (1791) samt “Musikalische monatsschrift” (1792).

Efter att ha innehaft kapellmästaranställningar i Frankfurt a.M. (1791–94) och Prag återvände han 1795 till Köpenhamn som hovkapellmästare efter J.A.P. Schulz. Han fick 1809 professors titel och blev 1811 ledamot av Musikaliska akademien i Stockholm.

Bland Kunzens många, i en mozartsk eller snarare förmozartsk stil skrivna operor må ytterligare nämnas Vinhøsten (1796), Erik Ejegod (1798) och Gyrithe (1807). Dessutom skrev han kantater (bland annat den vackra Skabningens halleluja 1797), sånger och instrumentalsaker.

Kunzen har en plats i Danmarks musikhistoria som den, vilken först utvecklat den danska vistonen, i vilket avseende han sålunda är en föregångare till Weyse och Kuhlau.

 

Holger danske
Holger danske

Holger Danske, opera av Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen

 

 

 

 

 

 

Erik Ejegod
Erik Ejegod

Erik Ejegodopera av Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen

 

 

 

 

 

 

Edouard de Puy
Edouard de Puy

Édouard du Puy, Jean Baptiste Édouard Louis Canaille Du Puy, konsertmästare vid Kongl. Stora Theatern, operasångare, tonsättare och skådespelare. Född i byn Corcelles nära Neuchâtel 1771, död i Stockholm 3 april 1822.Édouard du Puy uppfostrades av en onkel i Genève och skickades som trettonåring till Paris, där han undervisades av François Chabran på violin och av den berömde Jan Ladislav Dussek i piano. Vid sexton års ålder antogs som konsertmästare i Rheinsberg hos prins Henrik av Preussen, en befattning som han innehade i nära fyra år. Därefter studerade han harmonilära i Berlin under ledning av den lärde musikern Carl Friedrich Christian Fasch.

Det har sagts om Édouard du Puy att han var den bäste av alla kungliga kapellmästare i Stockholm.Han är begravd på Johannes kyrkogård, där en gravsten restes på hans grav år 1866 . Samtidigt hedrade Musikaliska akademien honom med en minnesfest.Han beskrivs som mörk och vacker, med fin figur, hållning och lätta rörelser, “käck, munter och oemotståndlig” och spelade pojkar och hjältar.Hans första karriär i Sverige blev kort. Han hade setts hurra för Napoleon I:s återkomst med några fransmän på en krog där han hade skålat för republiken och sjungit revolutionära sånger. Kungen blev mycket arg och gav order om att han skulle landsförvisas, men detta fördröjdes av inflytelserika beundrare.

Under den följande pjäsen Lille Matrosen, där kungen satt i publiken, betonade du Puy repliken “Jag stannar kvar”, varpå publiken applåderade. Kungen tappade humöret över denna oförskämdhet och sade rätt ut: “Jo ta mig fan, du reser”, varpå du Puy eskorterades ut ur Sverige med betjänt, frisör och en polisbetjänt.

 Edouard du Puy invaldes som ledamot 163 av Kungliga Musikaliska Akademien den 21 november 1795.  Han blev sedan stjärna i rollen som Don Juan på scenen i Danmark.Där deltog han också i försvaret av Köpenhamn 1807 och fick löjtnants grad. Han avskedades från scenen och förvisades, efter en kärleksaffär, av kungafamiljen 1809. Via Paris upptäcktes det att han hade återkommit till Stockholm 1810. Enligt Bernhard von Beskow ljöd då genom hela staden ett jublande “du Puy är här igen!”, och 1812 anställdes han som aktör och kapellmästare vid Operan.Den 6 december 1813 uppfördes Don Juan med du Puy i huvudrollen mot Jeanette Wässelius och Anna Sofia Sevelin, och året efter hans egen operett Ungdom och dårskap, båda stora succéer. du Puy spelade förförare och hjälte och omtalas även inom privatlivet som en förförare. Han sades ha “benägenhet till omväxling av föremål för öm tillgivenhet”, och ska bland annat ha haft ett förhållande med Sophie Hagman. Henriette Widerberg sade att han var “lika elak som vacker” och att han hade försökt förföra henne.

År 1820 blev han ledare för Operan sedan Gustav Åbergsson lämnat den, och såg då till att Jeanette Wässelius avskedades, vilket sades ha berott på en personlig konflikt – han ansågs ha missbrukat sin ställning . 1822 avled han av ett slaganfall.

 

 

Ungdom og galskap
Ungdom og galskap

Ungdom og Galskap, syngespil af Édouard Du Puy til tekst af den danske digter og forfatter Niels Thoroup Bruun (1778-1823) efter librettoen til É.-N. Méhuls syngestykke Une Folie. Du Puys syngespil uropførtes i 1806 på Det Kongelige Teater i København.

Ungdom og galskap på Youtube (Komplett)

 

 

Weyse
Weyse

C.E.F. Weyse (Christoph Ernst Friedrich) född 5 mars 1774 i Altona, död 8 oktober 1842 i Köpenhamn var en tysk-dansk tonsättare, pianist och organist. Han är mest känd för sina sånger och psalmer till texter av Grundtvig och Bernhard Severin Ingemann.Som 15-åring skickades Weyse till Danmark för att studera och han kom att stanna i Danmark resten av sitt liv. Weyse är främst känd för sina melodier till fosterländska sånger och julsånger, men skrev också sju symfonier m.m. Weyse lärde känna Mozarts änka, Constanze under de år (1810-1820) som hon bodde i Köpenhamn med sin man den danske diplomaten och statsrådet Georg Nicolaus Nissen. Constanze lär ha jämställt Weyses musik med Mozarts.

 

Weyse påbörjade 1800 arbetet med sångspelet Sömndrycken (Sovedrikken), men en olycklig förälskelse i eleven Julie Tutein gjorde honom oförmögen till arbete under flera år. Vid ett uppförande av Mozarts opera Don Giovanni på Det Kongelige Teater återvann han dock arbetslusten och färdigställde Sömndrycken som kom att uppföras 1809.

Weyse ansågs vara en av sin tids mest framträdande pianister och särskilt hans improvisationskonst var högt värderad. Han inbjöds ofta till Köpenhamns borgerskapskretsar i hopp om att han skulle underhålla efter middagen.

Weyse ligger begravd på Gråbrødre kyrkogård i Roskilde. Weyse finns bland annat representerad i Den svenska psalmboken 1986 med tonsättningen av en psalm (nr 631)

 

Sovedrikken
Sovedrikken

Sovedrikken, syngespil af C.E.F. Weyse til tekster fra den tyske købmand og librettist Christoph Friedrich Bretzners (1748-1807) Der Schlaftrunk, oversat og gendigtet af Adam Oehlenschläger; uropført i 1809.

 

 

 

 

Kuhlau
Kuhlau

Friedrich Kuhlau,

 

Kuhlau var son till en oboist, och visade redan som mycket ung stor musikalisk begåvning. Han fick viss musikalisk utbildning men var till största delen autodidakt. Kuhlau var enögd, efter att ha förlorat sitt ena öga i en olycka vid sju års ålder. Familjen flyttade 1800 eller 1801 till från Hannover till Hamburg, där Kuhlau började arbeta som pianist, musiklärare och kompositör. Han rymde 1810 till Köpenhamn för att slippa bli utskriven till militärtjänst, och gjorde en tämligen snabb karriär inom det danska musiklivet som virtuos, modern pianist och kompositör.

Från 1813 var Kuhlau verksam som kunglig kammarmusikus vid det danska hovet där han introducerade moderna musikaliska influenser från kontinenten, särskilt den samtida Beethoven, vilken Kuhlau beundrade stort och även kände personligen. Mellan 1816 och 1817 var han kontrakterad som sångmästare vid Det Kongelige Teater, och utnämndes 1828 till professor. Huvuddelen av Kuhlaus inkomster kom däremot från undervisning i piano, samt från försäljning av enklare stycken han komponerat för dåtidens modeinstrument, flöjt.

Sin största bestående inverkan på danskt musikliv gjorde han genom att introducera den spirande romantiken för dansk publik. Kuhlau blev 1825 ledamot av Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm. En omfattande eldsvåda 1831 innebar ekonomisk katastrof för Kuhlau, som dessutom förlorade ett stort antal manuskript i branden. Kuhlau publicerade fler än 200 verk i ett stort antal genrer. För samtiden var hans pianosonater och kompositioner för flöjt mycket spridda, verk som huvudsakligen var avsedda att användas i undervisningen. Sitt genombrott i Danmark fick han 1811 med operan Røverborgen med text av Oehlenschläger, men Trylleharpen (1817) och Elisa (1820) nådde inte samma framgångar.

Succé gjorde däremot sagooperan Lulu (1824) som visar tecken på influenser från Rossini. Kuhlau uppskattades mycket av Studenterforeningen, och han tillägnade denna en samling kvartetter för manskör. Ur denna samling märks Über allen gipfeln, som ingick i mer eller mindre samtliga tyska sångböcker från 1800-talet, och Elskovsguden som blev mycket populär i Danmark.

I Sverige är han mest känd för sin Majsång (“O hur härligt majsol ler”) som fortfarande (2007) sjungs vid valborgsmässofiranden.

I Danmark är Kuhlau framför allt ihågkommen för sin musik till sångspelet Elverhøi (1828), som länge var något av en dansk nationalsymbol.

 

Elverhöi
Elverhöi

Elverhöj, sångspel, Elverhøj, nationalt festspil af Johan Ludvig Heiberg, opført første gang på Det Kongelige Teater i 1828 i anledning af prins Frederiks (Frederik 7.) bryllup.

 

 

 

 

 

Lulu
Lulu

Luluopera af Friedrich Kuhlau med libretto af C.C.F. Güntelberg efter August Jacob Liebeskinds (1758-1793) eventyr Lulu oder die Zauberflöte fra C.M. Wielands samling Dschinnistan (dvs. med samme kilde som Mozarts Tryllefløjten). Kuhlaus opera blev uropført i København i 1824.

 

 

 

 

 

Hartmann
Hartmann

Johann Peter Emilius Hartmann, vanligen skrivet J.P.E. Hartmann, född 14 maj 1805, död 10 mars 1900, var en av Danmarks mest inflytelserika tonsättare. Hans körverk Vølvens spådom är upptagen i Danmarks kulturkanon.Han var son till August Wilhelm Hartmann, gift med Emma Hartmann samt far till Emil och Carl Christian Ernst Hartmann. Han utbildade sig först till jurist. Han var också en skicklig organist och blev redan som 19-åring utnämnd till organist i Garnisonskirken i Köpenhamn. Han efterträdde där sin far. År 1827 blev han lärare vid det nyligen inrättade Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.

Befattningen som organist behöll han till sent i livet, men efter hand kom det egna komponerandet att ta allt större plats. Han blev professor vid Köpenhamns universitet 1849 och direktör för Musikkonservatoriet 1867. År 1836 deltog Hartmann i bildandet av Musikforeningen i Köpenhamn och 1839 var han också med och bildade Studenter-Sangforeningen. Sedermera blev han ordförande i bägge dessa föreningar.

Som tonsättare stod Hartmann på romantisk grund men utvecklade en personlig stil som pekar fram emot Carl Nielsens. Han producerade i de flesta musikaliska genrer. Hartmann invaldes som utländsk ledamot i Kungliga Musikaliska Akademien 1857.

Melodramen Guldhornene (1832) räknas som hans genombrott. Operan Liden Kirsten (1846) är ett av huvudverken i dansk musik. Hartman skapade också baletter i nordisk stil tillsammans med Bournonville. Hans kantater och körverk utgjorde betydande inslag i kulturlivet i Köpenhamn. Många av hans sånger och psalmer vann bestående popularitet i Danmark.

 

 

Liden Kirsten
Liden Kirsten

Liden Kirstenopera i to akter med musik af J.P.E. Hartmann og tekst af H.C. Andersen (1846, revideret i 1858). Operaen, der er inspireret af de gamle danske folkeviser, fik premiere i 1846 på Det Kongelige Teater; den blev en stor succes og holdt sig på repertoiret til 1955.

 

 

 

 

 

HC Andersen Fairytales
HC Andersen Fairytales

Ravnen (1832) med text av H C Andersen

 

 

 

 

 

 

Heise
Heise

Peter Arnold Heise, född 11 februari 1830 i Köpenhamn, död 12 september 1879 i Tårbæk, var en dansk tonsättare och organist, kusin till Karl Arnold Leopold Heise.

Peter Heise var son till kontorchefen Samuel Leopold Heise och Petrine Mariane Petersen. Han var elev till Andreas Peter Berggreen i Köpenhamn och Moritz Hauptmann i Leipzig, blev organist i Sorø och musiklärare vid Sorø Akademi, som han lämnade 1865 efter gifte med Vilhelmine (Ville) Hage av köpmannasläkten Hage. Han bodde resten av sitt liv i Köpenhamn, enbart ägnande sig åt kompositionsverksamhet.

Han var en av de mest betydande länkarna i den kedja av danska romanskompositörer, som från Johann Abraham Peter Schulz, Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen och Christoph Ernst Friedrich Weyse leder över till Niels W. Gade, Johan Peter Emilius Hartmann och Peter Erasmus Lange-Müller till 1900-talets tonsättare, oöverträffad av dessa genom sin rika lyriska tolkning i toner av stora och betydande delar av dansk diktkonst.

Peter Heise var en flitig sång- och körtonsättare och är känd för många populära visor och romanser. En av hans vackraste manskörsånger är “Den vilde rosenbusk” (ett Andantino espressivo i G dur). Texten är skriven av Christian Richardt.

Heises opera Drot og marsk, med libretto av Richardt, är upptagen i Danmarks kulturkanon.

 

Drot og maersk
Drot og maersk

Drot og Maersk, tragisk opera i fire akter af Peter Heise til tekst af Christian Richardt, frit skabt over Danmarkshistoriens og folkevisens beretning om mordet på kong Erik 5. Klipping i Finderup Lade. Uropført i 1878.

 

 

 

 

 

Horneman
Horneman

Christian Frederik Emil Horneman, född den 17 december 1840 i Köpenhamn, död där den 8 juni 1906, var en dansk tonsättare och dirigent. Han var son till Emil Horneman.

Horneman var elev till Ignaz Moscheles, Ernst Richter, Moritz Hauptmann med flera vid Leipzigs konservatorium, öppnade i Köpenhamn en musikhandel, stiftade tillsammans med andra musiksällskapet Euterpe (1864), som han dirigerade, och 1874 med Otto Malling “Koncertforeningen” samt 1880 ett musikinstitut och fick 1888 professors titel.

Hornemans opera Aladdin, gavs 1888 i Köpenhamn med Arvid Ödmann i titelrollen. Han komponerade vidare bland annat körverket Kalanus, musik till Holger Drachmanns Esther (1889), Pedro Calderón de la Barcas Dommeren i Zalamea, sånger och duetter. Horneman deltog som dirigent i andra nordiska musikfesten i Stockholm 1897.

 

Aladdin
Aladdin

Aladdin – eventyropera

 

 

 

 

 

Carl Nielsen
Carl Nielsen

Carl Nielsen, född 9 juni 1865 i Nørre Lyndelse på Fyn, död 3 oktober 1931 i Köpenhamn, var en dansk tonsättare.

 

Nielsen brukar betraktas som Danmarks nationaltonsättare, på samma sätt som Grieg i Norge, Alfvén i Sverige och Sibelius i Finland. Till skillnad från dessa utvecklade Nielsen ett tonspråk och ett kompositionssätt på klassicistisk grund med viss modernistisk prägel. Därmed skiljer sig Nielsen markant från de andra tre nämnda “nationaltonsättarna”.

Carl Nielsen skrev två operor, sex symfonier samt annan orkestermusik och kammarmusik. Han tonsatte också en mängd dikter och psalmer och är flitigt representerad i danska psalm- och sångböcker.

Nielsens kanske mest kända stycke är Taagen letter (Dimman lättar), ett småstycke för flöjt och harpa ur skådespelsmusiken till Helge Rodes Moderen (1920). Ett något mindre känt är kantaten, kallad “lyrisk humoresk”, Fynsk Foraar (Vår på Fyn) för orkester, kör och barnkör.

Carl Nielsen var gift med skulptören Anne Marie Carl-Nielsen. Han var vän med den svenske tonsättaren och dirigenten Wilhelm Stenhammar, och var några gånger gästdirigent för Stenhammars orkester, nuvarande Göteborgs Symfoniker.

 

Maskarade
Maskarade

Maskarade

opera i tre akter af Carl Nielsen til tekst af Vilh. Andersen efter Ludvig Holbergs komedie Mascarade fra 1724. Operaen uropførtes på Det Kongelige Teater 1906 og har siden hørt ti

 

 

 

Saul og David
Saul og David

Saul og David,opera af Carl Nielsen til tekst af Einar Christiansen (1861-1939), uropført 1902 på Det Kongelige Teater under komponistens ledelse.

Operaen indgår i en række musikværker, der er bygget over de gammeltestamentlige beretninger om kong Saul og David (fx Georg Friedrich Händels oratorium Saul).

 

 

 

 

Per Nörgård
Per Nörgård

Per Nørgård, född den 13 juli 1932 i Gentofte, är en av 1900-talets mest betydande danska tonsättare.

 

Nørgård debuterade vid mitten av 1950-talet med orkesterverk som Sinfonia austera och Metamorfosi. Oratoriet Dommen (1962) och showen Babel (1966) är senare exempel på hans produktion, som också omfattar flera operor, kammarmusik och orgelverk.

Nørgård uppfann den musikaliska oändlighetsserien, som används i flera av hans verk. Han har bland annat studerat för Nadia Boulanger.

Priser

1974 – Nordiska rådets musikpris för operan Gilgamesh

1975 – Ledamot nr 367 av Kungliga Musikaliska Akademien

1996 – Léonie Sonnings musikpris

2006 – Sibeliuspriset

 

 

Siddharta
Siddharta

, operaballet i tre akter av Per Nörgård. Världspremiär på Stockholmsoperan 1983

 

 

 

 

 

 

Gilgamesh
Gilgamesh

Gilgamesh Voyage Into the Golden Screen  Lyssna på  Soundcloud

 

 

 

 

 

 

Poul Schierbeck
Poul Schierbeck

Poul Schierbeck 

Poul Julius Ouscher Schierbeck (født 8. juni 1888 i København, død 9. februar 1949 sammesteds ) var en dansk komponist og organist.

Schierbeck var elev af bl.a. Carl Nielsen og Thomas Laub.

Han giftede sig i 1919 med sangerinde Silvia Schierbeck.

Han har bl.a. komponeret Fête Galante och den nye melodi (fra 1926) til I Danmark er jeg født, samt musikken til Carl Th. Dreyer’s film Vredens Dag og Ordet.

 

Féte Galante
Féte Galante

Fête Galante

 

 

 

 

 

 

John Frandsen
John Frandsen

John Frandsen

John Frandsen (født den 13. marts 1956) er en dansk komponist, organist og dirigent.

Han tog hovedfagseksamen i musik fra Aarhus Universitet 1982, kirkemusikalsk diplomeksamen fra Det Jyske Musikkonservatorium i 1983 og diplomeksamen i komposition sammesteds 1985 med Hans Abrahamsen og Karl Aage Rasmussen som lærere. I årene 1991-1994 studerede han direktion ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium.

Fra 1978-1983 var Frandsen lærer ved Musikvidenskabeligt Institut på Århus Universitet og sideløbende lærer ved Det Jydske Musikkonservatorium fra 1980-1996. Derefter blev han lærer i komposition ved Det Fynske Musikkonservatorium fra 1997-1999. Han har udnyttet sin organistuddannelse gennem ansættelser ved Helligåndskirken i Århus 1984-1993, Farum Kirke 1993-1996 og fra 1996 ved Stavnsholt Kirke i Farum.

Som dirigent har han virket for Cantilenakoret 1983-1993 og for Århus Amts Ungdomssymfoniorkester 1993-1996. I 1998 stiftede han sammen med organistkollegaen Allan Rasmussen kammerkoret Convivium.

I 1985 blev han gift med operasangerinden Kirsten Grove.

Fra 1993-1995 var Frandsen medlem af Statens Kunstfonds tonekunstudvalg, en del af tiden som formand for fondens bestyrelse. Siden 1999 har han været formand for Dansk Komponist Forening. Af andre tillidsposter kan nævnes medlemskab af bestyrelserne for Den Anden Opera og Dansk Musikinformationscenter, af KODA’s råd og formand for KODA Dramatik. Fra 2004-2006 var han præsident for Nordisk Komponistråd og 2002-2005 formand for bestyrelsen for Phonofile.dk.

Som mangeårig kordirigent har John Frandsen et tæt forhold til kormusik, som er fyldigt repræsenteret i hans værkliste. Derudover har Frandsens virke som organist naturligt ledt ham til den store produktion af liturgisk musik. Værkerne er imidlertid kun i mindre grad skrevet til eget brug. De væsentligste af værkerne inden for genren er bestillinger til markante manifestationer af ny kirkelig musik. På dette område har Frandsen markeret sig som en af sin generations betydeligste skikkelser i dansk musik.

Den 5. april 2013 blev Frandsens halvanden time lange Requiem uropført i DR Koncerthuset af DR SymfoniOrkestret, DR Koncertkoret og DR PigeKoret samt sangsolisterne Sine Bundgaard, Andrea Pellegrini, Peter Lodahl og Teitur. Værket er tilegnet ofrene for massakren på Utøya i 2011. DR kaldte uropførelsen “årets største begivenhed inden for dansk klassisk musik”.

olesenagerfeldtthomas

Thomas Agerfeldt Olesen

Thomas Agerfeldt Olesen (født 1969) er cellist og komponist.

Thomas Agerfeldt Olesen er uddannet på Det Jyske Musikkonservatorium. Har studeret komposition hos Poul Ruders, Karl Aage Rasmussen, Olav Anton Thommesen, Henryk Gorecki i Polen og Bent Sørensen. Thomas Agerfeldt Olesen er medstifter og indtil 2007 leder af SPOR festivalen i Aarhus.

Hæder

  • 1997 – Statens Kunstfonds treårige arbejdslegat.
  • 2011 – Carl Nielsens Hæderspris.
  • 2013 – Statens Kunstfonds Pris for Musikdramatisk Komposition 2013 (for The Picture of Dorian Gray), Haakon Børresens Legat 2013, Laurens Bogtman Fondens Hæderspris 2013, Dansk Komponistforenings Legat 2013
  • 2014 – Carl Prisen; årets klassiske komponist, stort ensemble (for The Picture of Dorian Gray)

pictureofdoriangray

The Picture of Dorian Gray

 

Poul Ruders
Poul Ruders

Poul Ruders, född 27 mars 1949 i Ringsted är en dansk tonsättare. Poul Ruders är utbildad organist, men som tonsättare i huvudsak självlärd. Han har fått stor uppmärksamhet utomlands, framför allt för sina orkesterverk. Operan Tjenerindens fortælling blev en stor succé både i Danmark och utomlands. Poul Ruders senaste opera Proces Kafka hade premiär i mars 2005 på Operaen på Holmen.

Ruders är utländsk ledamot av Kungliga Musikaliska Akademien.

 

Tjenerindens förtällning
Tjenerindens förtällning

Tjenerindens fortælling (The Handmaid’s Tale)

 

 

 

 

 

 

Proces Kafka
Proces Kafka

Proces Kafka

 

 

 

 

 

 

Dancer in the dark
Dancer in the dark

Dancer in the Dark

 

 

 

 

 

Bent Sörensen
Bent Sörensen

Bent Sörensen

Bent Sørensen, född 18 juli 1958, är en dansk tonsättare.

Sørensen studerade komposition för Ib Nørholm vid Det Kongelige Danske Musikkonservatorium och för Per Nørgård vid Det Jyske Musikkonservatorium. Han erhöll 1996 Nordiska rådets musikpris och invaldes 2004 som utländsk ledamot av Kungliga Musikaliska Akademien.

Vid Esbjerg Ensemblets tonsättarworkshop 1982 väckte den självlärde 24-årige tonsättaren Sørensen stor uppmärksamhet. Rötterna var vid den tiden folkmusikaliska, men undervisning i komposition av både Ib Nørholm och Per Nørgård under perioden 1983–1991 förde honom i nya musikaliska riktningar.

År 1984 blev verket Alman genombrottet för Sørensen. Ännu viktigare var det, att stråkkvartetten Arditti visade, att hans musik kunde framföras, vilket man då trodde var omöjligt. Kammarmusikensemblen var Sørensens förtrogna. I den senare produktionen öppnas för ett nästan romantiskt universum och större musikaliska former, som i Birds and Bells.

Bent Sørensens stilistiska öppenhet och noggrannhet med detaljer gjorde, att han under 1980-talet fann sitt eget unika uttryck. Den tidvis dödsstilla musiken dominerades av kvartstoner, glissandon, tremolon och staccaton ofta i särpräglade besättningar och i extrema register, för även instrumenten tvingades underordna sig det musikaliska uttrycket.

Erkänslan kom 1996 då Sørensen som den tredje dansken mottog Nordiska rådets musikpris för sitt verk Sterbende Gärten (Döende trädgårdar). Ett genomgående tema hos Sørensen är just världens och naturens förgänglighet och degenerering. Temat går igen i titlar som Funeral Procession och The Deserted Churchyards. Det sistnämnda är inspirerat av de västjyska kyrkogårdar som havet snart uppslukar.

Med Sørensens musik känner man ofta, att den iakttas på avstånd. Själv liknar han sin musik med målaren George Seurats klickbilder, som bara då de ses på avstånd får ett sammanhang.

Under himlen
Under himlen

Andy Pape
Andy Pape

Andy Pape 

Born 1955 in Hollywood, California, Andy Pape moved to Denmark in 1971. He studied at the Institute of Musicology, Copenhagen  1975-77. He then went on to study composition at the Royal Danish Academy of Music in Copenhagen under prof. Ib Nørholm, and received his diploma in 1985. Andy Pape was chairman of the Dept. of Music at the Kunsthøjskole in Holbæk, Denmark 1987 – 1993. At present Pape devotes all of his time to composition. Pape’s music is inspired by many different musical sources such as Avante Garde, performance theater, jazz, and even rock music. Pape has received the Danish Arts Council’s 3 year work grant in 1987 as well as 1993.

He received Edition Wilhelm Hansen’s composer prize in 1994. Pape was the resident composer for the Randers Chamber Ensemble in 2003-2004

Pape was Resident Composer at the Funen Opera 2011-2014. This appointment culminated the two act opera “Other Buildings”, which won the prestigious “Reumert” award for best opera, 2015.

Draken Kjetil
Draken Kjetil

Draken Kjetil

 

 

Andre Bygninger
Andre Bygninger

Andre Bygnninger

Daniel Bjarnason
Daniel Bjarnason

Daniel Bjarnason

Brödre
Brödre

Bröder  Kasper Holten instruerer Brødre Den Jyske Opera opfører Susanne Biers film Brødre som opera i 2017 som en del af Musikhuset Aarhus’ Bier Trilogi. Den nye danske opera bliver instrueret af Kasper Holten, og Steffen Aarfing skaber scenografien. Komponisten er den danskfødte islænding Daníel Bjarnason og librettisten er Kerstin Perski (Reumertprisbelønnet for Skriftestolen).

Länktips

Internationellt kända artister

Caroline Müller 1755- 1826
Catharine Frydendahl 1760-1831
Ida Henriette da Fonseca 1802 – 1858
Anna Nielsen (1803– 1856)
Carl Ludvig Gerlach 1832-1893
Peter Jerndorff 1842-1926
Niels Juel Simonsen 1846-1906
Karl Mantzius 1860-1921
Vilhelm Herold 1865- 1937
nielsencarlCarl Nielsen  1865-1931

 

 

 

 

 

Peter Cornelius 1865- 1934
Erik Schmedes 1868-1931
Helge Nissen 1871-1926
Emilie Ulrich 1872-1952
Niels Jacob Hansen 1880- 1969
Povla Frijsh 1881-1960
Paul Hansen 1886-1967
Aage Fønss 1887 -1976
Lauritz Melchior 1890– 1973
Max Hansen 1897-1961
Helge Rosvaenge 1897- 1972
Aksel Schiøtz 1906–75
Frans Andersson 1911 – 1988
Poul Bundgaard 1922 – 1998
Per Nørgård 1932
Ellen Winther 1933-2011
Tonny Landy 1937

Ulrik Cold
Ulrik Cold

Ulrik Cold 1939-2010

 

 

 

 

 

Aage Haugland 1944-2000
Lisbeth Balslev 1945
Inga Nielsen 1946-2008

Poul Elming
Poul Elming

Poul Elming 1949

 

 

 

 

 

Stig Fogh Andersen
Stig Fogh Andersen

Stig Fogh Andersen 1950

 

 

 

 

 

Nina, Pavlovski  1954

Eva Johansson
Eva Johansson

Eva Johansson 1958

 

 

 

 

 

Johannes Mannov
Johannes Mannov

Johannes Mannov 1960

 

 

 

 

 

Bo Skovhus
Bo Skovhus

Bo Skovhus 1962

 

 

 

 

 

Inger Dam Jensen
Inger Dam Jensen

Inger Dam-Jensen 1964

 

 

 

 

 

 

Stephen Milling
Stephen Milling

Stephen Milling 1965

 

 

 

 

 

Hanne Fischer
Hanne Fischer

Hanne Fischer 1966

 

 

 

 

 

Johan Reuter
Johan Reuter

Johan Reuter 1969

 

 

 

 

 

fribolouiseLouise Fribo 1970

 

 

 

 

Lisa Tjalve 1974

Youtube
Saul och David av Carl Nielsen – 1986 i gamla operahuset.
Saul och David av Carl Nielsen – 2015 i nya operahuset.
Aarhus sommaropera
Den ny opera i Esbjerg
Om Opera Hedeland

Operahögskola

DKDM/Operaakademiet

Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, grundat 1867, är Danmarks största musikkonservatorium, beläget i Köpenhamn. Konservatoriet grundades 1867 av Niels W. Gade och är därmed Danmarks äldsta institut för högre musikutbildning.

Lettland

Karta över Lettland
Karta över Lettland

Historik

Opera traditions in Latvia date back to the 18th century when the first musical theatre performances were staged in the Duchy of Kurzeme. As of 1760, traveling opera troupes began performing regularly in Riga, the music centre of the Baltic region at the time. In 1782, the city’s German Theatre opened its doors as a legitimate theatre, although opera and ballet performances were also presented. The repertory closely follows substantial artistic trends of the 18th century. Mozart’s opera “The abduction from the Seraglio” was staged in Riga in 1785, “The Magic Flute” in 1797, just a few years following their premieres in Vienna.

The German Theatre’s musical director from 1837 to 1839 is composer Richard Wagner, who in one season conducts 15 operas by such masters as Auber, Cherubini and Rossini as well as the critically acclaimed “Norma” by Bellini. (Reproduction of “Norma” poster). Designed by architect Ludwig Bohnstedt (1822-1885), a new German theatre, the First City Theatre, with 1,240 seats, opens in 1863.
The new theatre (currently the Latvian National Opera) was the home of the famed conductor Bruno Walter (pictured) from 1898 to 1900. , 1913). Bruno Walter, Clemens Klauss began working as the second conductor in 1913. The theatre boasted a wide opera repertory, including almost every opera by Wagner.(with the exception of the then-banned “Parsifal”)
The first opera in the Latvian language in Riga was presented in 1883, but ten years later saw the premiere of the very first opera by a Latvian composer: Jēkabs Ozols’ (1863-1902) one-act “The Ghostly Hour” (Spoku stunda).
In 1912, under the guidance of conductor Pavuls Jurjāns (1866 – 1848), the first true Latvian opera company is born – the Latvian Opera (Latviešu opera).
During the First World War, the company evacuates to Russia but returns to Riga in 1918, led by founder and rector of the Latvian Academy of Music Jāzeps Vītols. Initially, the Latvian Opera troupe’s home was the former Russian or Second City Theatre (now the Latvian National Theatre). Following a decree by Andrejs Upits, the company returns to its original home, the First City Theatre. Renamed the “Soviet Latvian Opera” for a brief period, the company presents Wagner’s “The Flying Dutchman” on January 23, 1919. As the “Latvian National Opera”, the company also stages Wagner’s “Tannhauser”, prepared during the Soviet period. Great masters, multinational personalities and generations of talent have molded the Latvian National Opera’s history – preserved their craft and traditions of diligent work, raised artistic standards to new heights and cultivated the opera audience. They are the conductors, directors, set designers and, of course, the soloists. In the 1920s and the 1930s, the company consisted primarily of singers who began their careers before World War I. They were a part of the original German Theatre and Pavuls Jurjāns’ Latvian Opera troupe. The artists from the Liepaja Opera company have made a successful transition to the National Opera stage.
From 1920 to 1940, the Latvian National Opera is the center of Riga’s musical activity. Each year brought at least eight new productions; ballet performances began in 1923, as well as symphonic and chamber music concerts. Over 300 performances in a 20 year period, attended each year by over 220,000 people. No 19th German, Italian, French or Russian opera is left unproduced. The 20th century was represented by Strauss, Albert, Schilling, Ksenek, Reinberger, Wolf-Ferrari, Cilea and Janacek. Original Latvian opera and ballet productions by Janis Medins, Jazeps Medins and Janis Kalnins graced the repertory.

One of the most renowned conductors of the day was Leo Blech, who, fleeing Nazi servitude at the Berlin State Opera, considerably enhanced the Latvian company’s artistic level (1937-1941).
The Latvian National Opera company has also had its share of talented directors, staring with ex- Mariinsky Theatre director Peter Melnikov (1923-1929), Janis Zarins (1933-1944) and such famous guest directors as Max Reinhardt and Michail Chekhov.
The Soviet invasion of Latvia in 1940, followed by the German occupation from 1941-1944 brought irreversible changes to the National Opera Company. In 1940, the opera became the “Latvian SSR State Opera and Ballet Theatre”. In 1941 it was renamed the “Riga Opera Theatre”, in accordance with Vermacht directives. Many company members were arrested, deported and an even larger number become refugees in a westward trek never to return.
With the end of the war, the “Latvian SSR State Opera and Ballet Theatre” must virtually start with almost nothing. This is the time of conductor Leonids Vigners (1944-1949). His task was extremely difficult – establish a new company with a handful of soloists and restore the repertory. In spite of ideological manipulation, the opera company managed to attain artistic excellence and a loving audience by the middle of the 1950s. Audience numbers reached pre-war levels with well-known classics as the foundation. The National Opera was the first opera company in the entire Soviet Union to revive Wagner’s operas: “Tannhäuser” (1956), “Lohengrin” (1958) and “Die Walkure” (1963).
Under the baton of Edgars Tons (1954-1967), the company reached new heights. Such 20th century masterpieces as Prokoviev’s “War and Peace” (1961), “Love For Three Oranges” (1964), Shostakovich’s “Catherine Ismailov” (1963) and Britten’s “Peter Grimes” (1964) are staged.
From 1954 to 1975 the company is headed by conductor Rihards Glazups – whose greatest achievements are productions of Puccini and Verdi classics. Contemporary operas are the forte of conductor Jazeps Lindbergs. The most prolific directors in the post-war period are Karlis Liepa, Nikolajs Vasiljevs and Janis Zarins. The main set designers – Arturs Lapins, Karlis Miezitis and Edgars Vardaunis. http://www.baltictimes.com/valentina_premiere__at_latvian_national_opera_during riga_20 14/

Nationell opera

Operahuset i Riga
Operahuset i Riga

Latvian National Opera
History of the opera-house  Wikipedia  Bildspel

The Latvian National Opera House is home to both the Latvian National Opera and the Latvian National Ballet. In the course of a season that runs from September to June the LNO performs more than 200 performances, staging on average six new productions every season of both opera and ballet. The LNO today is a repertoire theatre.

The LNO Company was founded soon after independence was declared on the 18th of November, 1918, and in the 1920s the opera
company was joined by the first professional Latvian ballet ensemble. The LNO occupies a stately neo-classical style building in Riga, originally constructed as the Riga German Theatre in 1863. When architects Otto Dietze and Johann Daniel Felsko redesigned the centre of Riga in 1856, they chose one of the most exposed and significant spots in town for the new theatre: it was to be erected near the city’s canal, on the grounds of the former bastion of the city’s fortifications.

In 1860, the design by architect Ludwig Bohnstedt was deemed the best of all for Riga’s new theatre. The building was opened in 1863. The great fire of 1882 destroyed the major part of the building. Riga’s chief architect Reinholds Schmaeling was in charge of the reconstruction Project which strictly followed Bohnstedt’soriginal design. The reconstruction, along with several improvements, was completed in 1887. Several small-scale renovations of the interior, new lighting equipment for the stage, and a ventilation system were executed in 1957 and 1958.

By the mid-1970s, however, the necessity for a complete renovation became apparent. The 19th century building did not meet the demands for more space and for technical improvement of the stage. Several years were spent on searching for the most appropriate design for the whole complex including a new annex for offices and rehearsal space. The creative force behind the Project was architect Imants Jākobsons whose work later was continued by architect Juris Gertmanis. The reconstruction and restoration – which included the front of the house with the auditorium, the foyers, coat rooms, and the staircases – and the refurbishment of the stage began in 1990 and lasted five years during which the house was closed. The number of seats was reduced from 1200 to 933. The LNO re-opened in 1995. In 2001, the new annex was completed. Using elements of contemporary architecture, it at the same time evokes the style of the late 19th century and blends perfectly with the original building. Aside from offices and rehearsal stages, the annex also provides additional performance space: The New Hall with 300 seats is an ideal venue for chamber operas, small-scale concerts or lectures.

While paying tribute to the traditional values of the classical and Romantic operas and ballets that are the cornerstones of its repertoire, the LNO continually strives to seek contemporary forms of expression. The LNO stage regularly resounds with successful productions of modern operatic and ballet masterpieces, children’s performances, and original Latvian works. The LNO is open to the world: the company has an active touring schedule with many superb guest singers, conductors, choreographers and directors frequently gracing the LNO stage. In recent seasons, the LNO has been touring to the Hong Kong Festival, the Bordeaux Opera, the Catania Opera, the Bolshoi Theatre in Moscow, the Luxembourg Opera, the Dalhalla Festival in Sweden, to Mexico. The LNO is a place where talent is born – popular soloists like Elīna Garanča, Kristine Opolais, Marina Rebeka, Maija Kovaļevska, Inese Galante, Aleksandrs Antoņenko and Egils Silins started their careers at the LNO.

Festivaler

Riga Opera Festival
The annual Riga Opera Festival will take place at the Latvian National Opera the first weeks of June. In 18 years, Riga Opera festival has become a tradition awaited by culture aficionados in Latvia and abroad. The Riga Opera Festival, founded in 1998 as the first festival of its size and scale in Eastern Europe, has already become a valuable tradition. The festival is highly anticipated by both Latvian audiences and opera-lovers from abroad. Every summer, the festival marks the end of the Latvian National Opera’s performance season.

Siguldas operafestival

2016 for the 24th time, the picturesque Sigulda Castle will become a luxurious framework for the traditional Sigulda Opera Music Festival. Each year, the festival brings many famous opera artists from Europe and all around the world to Latvia. Its highlight is a unique outdoor opera production, specifically adapted to Sigulda Castle ruins.

Fria operagrupper i Lettland

Putni
The group has repertoire of compositions from various age and styles, but the group particularly focuses on 20 th century compositions for women`s voices. The expressive and saturated sounds of contemporary music allow each performer to express her own individuality while
addressing the audience in a very personal and direct way. The group is well known for their bold experiments in performing contemporary avant-garde music. PUTNI happily works with other performers on new concert programmes.

Internationellt kända artister

Kompositörer:
Arturs Maskats 1957
Eriks Esenvalds 1977

Dirigenter:
Andris Nelsons 1978
Mariss Jansons 1943

Sångare:
Inessa Galante 1954
Egils Silins 1961
Inga Kalna 1972
Aleksandr Antonenko 1975
Elīna Garanča 1976
Maija Kovaļevska 1979
Kristīne Opolais 1979
Elisabet Strid 1976
Marina Rebeka 1980

Youtube

Carmen

Notre Dame av Opera Zigmars Liepins (1996)

Reportage från Rigaoperan

Elina Garanča på hemmaplan

Operahögskola

Latvian Academy of Music

Jāzeps Vītols Latvian Academy of Music, previously Latvian Conservatoire, was founded at the end of 1919. By the beginning of 90- ies together with political transformation – regaining of state independence – the scale of international contacts rapidly increased. Our students study abroad, foreign students more often can be seen at JVLMA. Mutual contacts are furthered by participation in international competitions, festivals, masterclasses and joint projects.

Norge

Norgekarta
Norgekarta

Historik

Nationaltheatret Fra 1915 til 1952 hadde Nationaltheatret 45 operapremierer. Lenge var teatret landets viktigste operascene. Folketeatret 16. februar 1959 ble den Norske Opera i Folketeaterbygningen på Youngstorget offisielt innviet. Dette ble tilholdsstedet frem til årsskiftet 2007/2008.

Ingen vet med sikkerhet hvor lenge ønsket om et nasjonalt operahus har eksistert i Norge. Det er i hvert fall godt over hundre år. Sverige hadde et eget operahus da kong Gustaf III ble dødelig såret der i 1792. Ugjerningen som fant sted under et maskeradeball i den kongelige opera, inspirerte både

Giuseppe Verdi og andre operakomponister til å gjøre drapet udødelig. En svensk adelsmann, som ikke opptrådte som det, skjøt Gustaf i operabygget kongen selv hadde fått oppført. Mens Ola, Kari og Fatima fikk sitt første nasjonale operahus i 2008, skrev svenskene seg inn i operahistorien på slutten av 1700-tallet. Den gangen var Norge en provins i Danmark, men allerede midt på 1700-tallet hadde kong Frederik V tatt med seg opera-kompaniet Mingotti for å underholde både seg selv og andre under et besøk i Christiania. I 1790-årene var italienske gjestespill innom flere norske byer. Og allerede før unionen med Sverige fra 1814 ble det oppført operaer av blant andre Det Dramatiske Selskab. Et par tiår senere ble det løftet på helen og danset ballett i Teatergaten, i Strömbergs Theater som ble bygget av den svenske snus- og tobakkskongen Johan Strömberg. Gjennombruddet for oppføring av opera i Norge kom med Christiania Theater på Bankplassen. Det åpnet i 1837, og var et spleiselag mellom rike foretningsmenn og embetsmenn. Det lå midt i mellom både Vestbanen og Bjørvika. Men altså i lånte lokaler. På midten av 1880- tallet greide de to ildsjelene Mathilda Lundström og Olefine Moe å drive en egen operascene, men de gikk konkurs etter to og et halvt år. Operaen fikk et nytt løft tidlig på 1900-tallet. Nationaltheatret, som ble åpnet i 1899, oppførte den ene populære operaen etter den andre. Her var det tross alt en orkestergrav, og dét var en nasjonal nyvinning ved forrige århundreskifte. På denne tiden fikk ikke teatret statsstøtte. Det mottok bare bistand fra privatpersoner og – frem til 1905 – fra den svensk-norske unionskongen Oscar II. Så det ble med drømmen om en egen scene.

Skipsrederens plan og grossistens testament

Mot slutten av 1. verdenskrig kom den første planen for et eget operahus i Oslo. Den USA-baserte skipsreder Christoffer Hannevig ville legge en operabygning ved Akershus festning, nærmere bestemt på Kontraskjæret – også dét mellom Vestbanen og Bjørvika. Det ble aldri noe av på grunn av noe så fjernt som at USA gikk med i 1. verdenskrig i 1917. Amerikanerne rekvirerte da alle sine skip og skipsverft. Det fikk Hannevig aldri erstatning for, og han gikk konkurs etter få år. I 1948 ville bilrekvisitagrossisten Birger Torsted testamentere sin store forretningsgård, Stortingsgaten 30, til Oslo kommune. Forutsetningen var at det skulle bygges operahus mellom der Rådhuset og Oslo konserthus ligger i dag. Torsted ønsket å putte en del forretninger inn i operabygget, slik Den Norske Opera senere levde med i Folketeaterbygningen. Kommunen bemerket imidlertid at den ville komme økonomisk dårlig ut av en slik pakkeløsning.
I det som etter mange tiår endte i den kombinerte operasaken og Bjørvika-kampen kan Hildeng, Jagland, Anne Enger, Dørum og Norman personifisere det prinsippet. Selv om ingen av dem egentlig var kulturpolitikere, greide de å skaffe Norges- historiens desidert største kulturbevilgning og å få ryddet opp i området rundt operabygget. I 2002 kom omsider den endelige rammen for hvor mye Bjørvika-operaen kunne koste: 3,3 milliarder kroner, slik kronekursen var 15. januar 2001. Ved åpningen i 2008 var det ca 3,75 milliarder kroner. Den øverste halve milliarden skulle Statsbygg egentlig ikke regne med. Det var bare en reservepott som kunne tas av i en ekstremsituasjon. Lenger enn til 2,8 milliarder fikk ikke Statsbyggs operadirektør, Roar Bjordal, lov til å se. Men alt ble jo brukt opp til slutt. Bondeviks andre regjering la frem den endelige pakken for utviklingen i Bjørvika, som statsråd Norman hadde snekret ferdig med Oslo kommune. Der sto det blant annet at Fiskeridepartementet skulle lage en særlov for Oslo havn. Dermed roet også den lokale verkebyllen seg.
3. september 2005 kunne H. M. Kong Harald V legge ned grunnsteinen. I 2006 startet innredningsarbeider og steinlegging. Om høsten var bygget tettet igjen utvendig. Byggeprosjektet ble ferdigstilt i 2007. Den niende operasjef etter åpningen i Folketeaterbygningen, Bjørn Simensen, kunne se at politikk noen ganger kan være det nesten umuliges kunst. Det samme kunne Trond Giske, operasakens syvende, og eneste mannlige kulturminister, konstatere. Bjørvika-operaen ble til og med ferdig flere måneder før den opprinnelig planlagte åpningsdatoen 20. september
Og endelig, seks år med detaljprosjektering og bygging frem til dagen da kulturminister Trond Giske kunne lande det hele ved åpningen 12. april 2008.
Alle fag og funksjoner skal integreres og prosesseres frem mot et helhetlig kunstnerisk og opplevelsesmessig resultat. Det er i denne streben mot det sømløse samvirke at friksjon og konflikterende funksjonskrav tydeliggjøres. Sterkest kommer dette til uttrykk på det sted i teaterhuset der sannhetens øyeblikk skal åpenbares, igjen og igjen – i overgangen mellom scene og sal, der kunstinstitusjonen møter sin egentlige oppdragsgiver, publikum. Ikke uten grunn har dette området – under prosceniumsåpningen over orkestergraven – fått den uttrykkssterke benevnelsen «krigssonen». Her skal ulike krav fra sangerne, danserne, orkestermusikerne, dirigentene, regissørene, koreografene, scenografene og lyssetterne, for å ha nevnt bare de viktigste, forenes til et produkt som bærer helhetlig over til publikum, både auditivt og visuelt. At scenen er hjertet i ethvert teaterhus, er ubestridelig.

Ideen om et eget hus for opera og ballett i Norge har vært holdt levende gjennom mer enn hundre år. Men denne ideen har med jevne mellomrom også blitt skutt ned, eller i hvert fall blitt lagt lokk på, av de motkrefter som lett mobiliseres mot slike prosjekter som dette. Selv om visjonen om et eget operahus i lange perioder har ligget nede for telling, så døde den aldri. Et eget operahus har stadig på ny blitt løftet frem som opera- og ballett- kunstens «soria moria».
Gjennom flere århundrer var operahuset et viktig sosialt samlingspunkt, og publikum snakket, spiste og drakk i salen mens forestillingen fant sted. På 1800-tallet begynte man å utvide publikumsområdene med palassliknende haller, trappeløp og foajérom. I Operaen i Bjørvika dekker billettluke, garderober, serveringssteder og vrimlearealer over en fjerdedel av byggets innvendige grunnflate, og kan dermed ta imot opptil 2000 besøkende samtidig.

Nationell opera

Operaen i Oslo
Operaen i Oslo

DNO Opera & Ballett i Oslo  Wikipedia

Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon, og skal presentere opera, ballett og konserter av høyeste kunstnerisk kvalitet. DNO&B består av kompaniene Nasjonalballetten og Nasjonaloperaen, foruten Operaorkestret, Operakoret, Barnekoret og Ballettskolen.
Operan är ritad av arkitektkontoret Snøhetta som vann en arkitekttävling år 2000. Bygget stod färdigt vintern 2007–2008. Invigningen skedde 12 april 2008.
Byggnaden är på 38 500 m² fördelat på ca 1 100 rum, varav två stora salar. Byggherre för operan var Statsbygg. Kostnadsramen var på 3,9 miljarder norska kronor. För driften svarar det statliga bolaget Den Norske Opera & Ballett.
Operahuset är klätt med plattor av vit carraramarmor utvändigt och invändigt. Delar av den rena marmorn började redan sommaren och hösten 2007 att gulna, troligen på grund av kemikalier som användes för att sätta fast plattorna.
Beslutet att bygga ett nytt operahus tog lång tid och var omstritt. I november 2012 blev byggnaden kulturskyddad av myndigheten Riksantikvaren.

Presentation av operahuset

Regionala operahus/Festivaler

Bergen Nasjonale Operahus
Bergen Nasjonale Operahus

Bergen Nasjonale Opera  Wikipedia
Bergen Nasjonale Opera (BNO) (tidligere Den Nye Opera) i Bergen er en stiftelse som ble etablert i 2005 gjennom et samarbeid mellom Bergen Filharmoniske Orkester, Den Nationale Scene, Grieghallen AS og Festspillene i Bergen. I 2007 ble også Opera Vest innlemmet i stiftelsen, som har som formål å være regional opera for Vestlandet. I tillegg til profesjonell operavirksomhet skal Bergen Nasjonale Opera også gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom.
Virksomheten støttes av Kultur- og kirkedepartementet, Norsk Kulturråd, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, samt flere fond, foreninger og private støttespillere. Bergen Nasjonale Opera, forankret på Vestlandet, produserer opera på et høyt internasjonalt nivå. Som et ambisiøst og fleksibelt operaselskap er vi hele tiden på jakt etter de mest fantasifulle kunstnerne som kan gi oss et nytt blikk på operarepertoaret. Vi legger vekt på å presentere viktige og spennende operaer som ikke tidligere er satt opp i Norge, sammen med et omfattende program for barn og unge.

Grieghallen i Bergen
Grieghallen i Bergen

Festspillene i Bergen

De første Festspillene i Bergen fant sted i 1953. Modellen var Festspillene i Salzburg, og initiativet kom blant annet fra operasangerinnen Fanny Elstad. Festspillenes historia

Festspillene benytter en rekke arenaer i og omkring Bergen.  Den Nationale Scene Grieghallen Troldhaugen

NOSO Nord-Norsk Opera og symfoniorkester på konser, fotoshoot og videoinnspilling på Svalbard. Longyerabyen. Båttur og Gruve 7 og Frølageret ... Foto: Yngve Olsen Sæbbe
NOSO Nord-Norsk Opera og symfoniorkester på konser, fotoshoot og videoinnspilling på Svalbard.
Longyerabyen. Båttur og Gruve 7 og Frølageret …
Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester  Wikipedia
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (Arctic Philharmonic) er en orkesterinstitusjon med fast base i Bodø og Tromsø, som skal dekke hele den nordnorske landsdelen. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS ble stiftet 18. juni 2009, og er en av Nord-Norges største kulturinstitusjoner.
Eiere er Tromsø og Bodø kommuner, som eier 50 prosent hver, mens Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner er tilskuddspartnere gjennom den nordnorske kulturavtalen Nordnorsk Opera og Symfoniorkester veksler mellom ulike ensembleformater på fast basis – fra mindre kammergrupper via sinfonietta og kammerorkester til fullt symfoniorkester. Orkesterinstitusjonen samarbeider med landsdelens øvrige kunst- og kulturliv, og har en samarbeidsavtale med Forsvarets Musikkorps Nord- Norge og Landsdelsmusikerne i Nord-Norge. Den lokale forankringen i landsdelen er viktig, samtidig som man ser utover landegrensene.
Bodø Kulturhus. Tromsø kulturhus

Ringsakeroperaen
Ringsakeroperaen

Ringsakeroperaen   Wikipedia

RingsakerOperaen ble etablert i 1979 i Brumunddal.
Fram til 1998 var den organisert som en forening. I 1997 kom den på statsbudsjettet, og organisasjonen ble omgjort til en stiftelse. Stifterne av RingsakerOperaen er Ringsaker Operakor, Hedmarken Symfoniorkester, RingsakerOperaen Produksjon og RingsakerOperaens Venner.
RingsakerOperaen er en av syv distriktsoperaen i Norge, som alle er på statsbudsjettet. RingskaerOperaen skal produsere og formidle opera og annet musikkteater basert på samarbeid mellom amatører og profesjonelle. En produksjon engasjerer mange frivillige innenfor stiftelsens foreninger.

Kirsten Flagstad Festival
Kirsten Flagstad Festival

Kirsten Flagstad Festival   Wikipedia      Operahuset

Kirsten Flagstad Festival, grundad 2005, holder til i Hamar og finner sted i juni hvert år. Det er en festival i Kirsten Flagstads ånd, en vokalfestival med forankring i den klassiske musikken og med en tydelig kvalitetsprofil.

Opera Nordfjord
Opera Nordfjord

Opera Nordfjord
Opera Nordfjord vart starta i 1998 etter ide frå Kari Standal Pavelich. Ho og ektemannen Michael Pavelich har vore sentrale heile tida. Operaen har sidan starten hatt årlege framsyningar av store oppsetjingar på Nordfjordeid, og har også turnert til andre stader på Vestlandet. Operahuset Nordfjord er et opera- og kulturhus på Nordfjordeid. Operahuset ble ferdigstilt i 2009 og er tilknyttet Eid videregående skole. Bygget huser operaselskapet Opera Nordfjord. I bygget finnes også kinosal og kommunalt bibliotek.

Opera Tröndelag
Opera Tröndelag

Opera Trøndelag    Wikipedia
Foretaket skal drive profesjonell virksomhet innen opera/musikkteater, lokalt og regionalt, etter distriktsoperamodellen. Foretaket skal spesielt fremme aktivitet hvor barn og unge kan utvikle seg innenfor scenekunst.Foretaket kan også drive annen virksomhet relatert til hovedformålet.
Distriktsoperamodellen er bygd på samspill mellom profesjonelle og amatører. Frivillighet og dugnad er viktige elementer i gjennomføring av aktiviteter.
Opera Trøndelag er en videreføring av Steinvikholm Musikkteater som ble stiftet i 1992.Opera Trøndelag driver landets eneste Operaskole for ungdom mellom 10 og 19 år. Operaskolen ble dannet i 2001.
Kommentar: Operan ska inrymmas i det det nya Kimen Kulturhus, som invigdes i augusti 2015. Norges mest spelade operaverk Olaf Engelbrektsson spelas varje sommar som midnattsopera på Steinvikholms Slott.

Operaen i Kristiansund
Operaen i Kristiansund

Operaen i Kristiansund   Wikipedia

Operaen i Kristiansund har i dag fast plass på statsbudsjettet og status som ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera. Sammen med andre distriktsoperaer som også har bevilgning over statsbudsjettet har man dannet interessesammenslutningen”Distriktsoperaene i Norge” for på den måten å stimulere til ytterligere vekstmuligheter for opera som kunstog kulturuttrykk for flest mulig mennesker rundt i hele landet.
Operaen i Kristiansund driver en omfattende virksomhet med forestillingsproduksjon og et utstrakt samarbeid med andre. Et utstrakt samarbeidet med grunnskolen og kulturskolene i regionen gjør institusjonen til en pioner når det gjelder å utvikle samarbeidsmønstre mellom kulturinstitusjon og skole.
Operaen i Kristiansund Arrangerer hvert år i februar Norges største og mest allsidige presentasjon av opera og musikkteater: Operafestukene i februar har helt siden 1928 begeistret et stort publikum, og har i kvalitet og innhold plassert seg i internasjonal sammenheng. På mange måter er Operafestukene i Kristiansund et uvanlig fenomen. En stor folkefest omkring en ”smal” kulturell uttrykksform. I en liten by helt ute i havgapet, i årets vinterligste måned.
Operafestukene i Kristiansund arrangeres over to uker i februar hvert år. Her spilles fullskala operaer, lettere operetter og musikaler. Her er musikk og musikkdramatikk på ulike arrangementer over hele byen, over 40 ulike forestillinger til sammen – sett og opplevd av ca 10 000 besøkende hvert år. Hvert år samles noen av landets ypperste profesjonelle krefter innen sitt område og arbeider tett og godt sammen med nyutdannede profesjonelle og en mengde lokale krefter. Oppsettingene i Operafestukene 2015 var: Lucia di Lammermoor og Figaros bryllup.

 

Oslo Operafestival

Oslo Operafestival ble stiftet i 2006. Under mottoet – Opera til folket! – har festivalen allerede fra starten hatt ambisjonen om å bringe opera til et ungt og bredt publikum. Festivalen vil også gi yngre, profesjonelle utøvere under etablering en mulighet til å vise seg fram, få inspirasjon og kunstnerisk vekst sammen med etablerte kunstnere.

Musikk & Scenehuset
Opera til folket fått leie Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 av Kulturetaten. Musikk & Scenehuset er det nye navnet på lokalet, og det skal fylles med musikk, opera, øving til større operaoppsetninger, kurs, møter, sammenkomster for frilansere og mye, mye mer. Oslo kommune bidrar med tilskudd
og uten vår hovedsponsor, Bergesenstiftelsen, ville det ikke vært mulig å arrangere Norges største operafestival.

Kilden Konserthus
Kilden Konserthus

Kilden teater- och konserthus    Wikipedia
Kilden teater- og konserthus for Sørlandet er organisert ved at fire institusjoner er fusjonert inn i virksomheten: Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand kommunes kulturdrift. Kilden består av et fullt symfoniorkester, et regionteater, en regionopera og kommunal kulturhusdrift. Mer enn 60 ulike yrker er representert i Kilden, med alt teater-, opera-, musikk- og konsertvirksomhet krever av verksteder, teknikk, drift og administrasjon. Når Kristiansand og Sørlandet i dag har Opera Sør, et produserende og formidlende profesjonelt operaselskap, så skyldes det selvsagt offentlige myndigheters satsning på opera både nasjonalt og regionalt. Men det skyldes i høy grad også en langsom utvikling gjennom mange år, knyttet til tusen operavenner og en god del ildsjeler som har båret kunstarten opera frem i et lokalmiljø ”der ingen skulle tru at nokon kunne” spille opera.

OscarsborgOperaen

OscarborgsOperaen
OscarborgsOperaen

OscarsborgOperaen er en ideell stiftelse opprettet i 1998 under navnet Oslofjord Operafestival. Vårt formål er å spille operaforestillinger på Oscarsborg Festning om sommeren. Stiftelsen er en distriktsopera med fast post på statsbudsjettet. I tillegg støttes stiftelsen av Akershus fylke og Frogn kummune. Av private støttespillere her vi samarbeid med både sparebank1 Østfold Akershus og Multiconsult. 50% av inntektene til stiftelsen består av billettsalg.
Vårt programtilbud består av kjente operaer som er spesielt egnet for framførelse på Oscarsborg, og vårt styre med representanter fra kultur- og næringsliv vil kvalitetssikre prosjektene og fremskaffe de nødvendige økonomiske garantier.

Fria grupper

Opera Bergen
Opera Bergen

Opera Bergen 
Opera Bergen har produsert over 80 operaer innen ulike sjangere og av ulikt format i vår region, og har tatt i bruk tradisjonelle spillesteder som Grieghallen og Den Nationale Scene, og mer utradisjonelle som Arenum, Logen Teater, Håkonshallen og Johanneskirken. Opera Bergen har i sin virksomhetstid stått for en rekke førstegangs fremføringer av sentrale verk fra den klassiske operalitteraturen, og også hatt Norges-, Skandinavia- og Europapremierer på vår egen tids musikkdramatikk. I tillegg har OB gjestet Egypt, Israel, Eritrea og Kina, samt turnert på Vestlandet flere ganger. Opera Bergen har i 13 år produsert utendørs sommeropera, noe som har bidratt til å etablere Bergenhus Festning som en viktig utendørs arena for akustisk opera og musikkdramatikk.

Kort historikk:
1981 – 1997 Som uavhengig og fri scenisk produsent la Opera Bergen grunnlaget for regional egenproduksjon av opera i Bergen, og var i denne perioden den produserende operaen i vår region med mer enn 40 egenproduksjoner, foruten konserter og turneer.
1997 – 2007 Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune oppretta i 1997 stiftelsen Vest Norges Opera som regionsopera på Vestlandet. Opera Bergen hadde i denne perioden – i samsvar med politiske vedtak – årlige avtaler med VNO om å produsere for regionsoperaen. I disse ti årene produserte Opera Bergen ytterligere 43 operaer for VNO, og forpliktet seg samtidig på å ikke produsere i konkurranse med regionsoperaen.
2008 – Opprettelsen og etableringen av Den Nye Opera som regionsopera på Vestlandet har ført til at regional profesjonell egenproduksjon av opera er blitt kraftig redusert, og Opera Bergens kompetanse på feltet er ikke blitt ivaretatt gjennom den nye operasatsingen på Vestlandet. Opera Bergen er fra 2008 på nytt en uavhengig og fri scenisk gruppe med formål om å ivareta og videreutvikle den regionale kompetansen på scenisk musikkdramatikk.

Norsk Kammaropera

Norsk Kammeropera
Norsk Kammeropera

Norsk Kammeropera skapades 1995 er et fritt profesjonelt operaselskap i aksjeselskapsform. Kunstnerne blir engasjert på prosjektbasis, og rekrutteres fra freelance-miljøet, først og fremst det norske, men med innslag av utenlandske gjester.

Haugesund Kammaropera

Haugesund Kammeropera
Haugesund Kammeropera

Haugesund Kammeropera startet opp høsten 2010. Haugesund Kammeropera er en forening som må ut å søke støtte til hvert prosjekt. Haugesund Kammeropera vil med faste årlige operaoppsettinger i et intimt kammermusikalsk forum, gi en annerledes opplevelse av opera, som vi håper å gjøre tilgjengelig for de fleste. Vi vil gjerne at opera blir integrert i kulturtilbudene i byen, og vi vil dessuten tilby operaforedrag og konserter både for barn og voksne.

Opera Omnia
Opera Omnia

Opera Omnia
Opera Omnia har siden starten i 1990 produsert nærmere 40 musikksceniske oppsetninger
blitt nominert til Nordisk Råds Musikkpris for kammeroperaen Hulda og Garborg arbeidet aktivt for å øke interessen for ny musikkdramatikk

Bergen Kammeropera
Bergen Kammeropera

Bergen Kammeropera

 

Opera di Setra
Opera di Setra

Opera di Setra

Bonde Arne Eggen i Tylldalen er ikke helt som som andre bønder. Da fjøset på setra trengte oppgradering tok galskapen i ham fullstendig overhånd. Han lot fjøs være fjøs, og satset på kultur. For å utvikle seterannlegget og gi nye muligheter for fremtiden ble det i 2011 reist en operascene med tilknytning til seterfjøset på søstu Eievangen for å kunne arrangere oppsetninger av ulike slag seterannlegget.Opera Di Setra er en vill ide om å ta folk med inn i operaens verden på en setervang i Nord – Østerdalen. Musikk, tradisjoner, natur, folk og dyr i skjønn forening i noen hektiske sommer måneder er et ønske om å knytte fortid, nåtid og fremtid inn i et felleskap og gi deg som tilhører en unik opplevelse.

 

Stavanger Operakör

Koret ble etablert i 1993 i Stavanger. Siden starten har Randi Wedvich vært korets kunstneriske leder og dirigent. Korets formål er og har vært å spesialisere seg på klassisk operette og opera. Bl.a. finne fram gamle perler som sjelden blir framført i dag. Gjennom tilpasset repertoar utvikle sangerne og ha som mål også å kunne nytte egne solister.Derfor har egne sangere fortrinnsrett til solooppgaver etter evner og man leier inn dersom man ikke har egne solister til å dekke rollene. Stavanger Operakor har likevel hatt et utstrakt samarbeid med musikere, dirigenter og andre kor i
regionen. I tillegg til egne solister har man flittig benyttet innleide solister, såvel lokale, regionale som fra Den Norske Opera. Koret ønsker å bidra til øket interesse for opera og operette i regionen. Derfor reiser koret rundt i distriktet med sine forestillinger i tillegg til å ha forestillinger både i Stavanger og Sola.

Åmot operagard

Åmot Operagard
Åmot Operagard

Åmot gard har vært i familiens eie siden 1850. Gardsmiljøet med sveitservilla, låve, snekkerverksted, smie og eldhus ble bygget av Søren Aamodt, bror til oldefar Jakob i 1890. Søren hadde en drøm om å bygge seg et mønsterbruk etter datidens idealer. Han vokste opp i Bygstad, men dro til Bergen og ble byggmester. Siste melkebonde på Åmot gard var Steinars tante Rollaug som drev tradisjonell melkeproduksjon fram til 1993. Kulturarven som Søren skapte er i dag rammen rundt bedriften Åmot Operagard som startet opp av Steinar Sørli og Yngve Brakstad i 2004. Med vårt motto “vend blikket mot stjernene!” inviteres du til å samle sanseinntrykk og minner for å skape din del av historien. Vakker vestlandsnatur preger kulissene til denne unike gardsscenen, hvor lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere står for kulturopplevelser i særklasse. Utsøkt sunnfjordmat tilberedt av lokale råvarer og overnatting i det restaurerte våningshuset anno 1890, gir operagardbesøket en ekstra dimensjon. Tildelingen av Olavsrosa i 2010, Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke, understreker hvor verdifulle opplevelser Åmot Operagard har å by på. I bygden Bygstad innerst i Dalsfjorden i Sunnfjord i Sogn- og Fjordane ligger altså denne perlen av en historieformidler og opplevelsesskaper.

Opera Östfold  Wikipedia

Opera Östfold
Opera Östfold

Historien om Opera Østfold startet med at Østfold fylkesting valgte Fredriksten festning som Fylkestusenårssted for prosjektperioden 2000 – 2005. Et av delprosjektene i Fylkestusenårsstedet var Møteplassen. Målet i delprosjektet var å starte arbeidet med å bygge Fredriksten festning om fra en militær stridsarena til en nasjonal og internasjonal kulturarena.
Aurora blir til
I samarbeid med Den Norske Opera og Hundreårsmarkeringen Norge 1905 – 2005 ble det bestilt en ny opera av Trygve Madsen med Jon Bing som librettist. Operaen fikk navnet Aurora. Handlingen ble hentet fra Den Store Nordiske Krig og Carl XII fall på Fredriksten festning i 1718.
Aurora hadde sin verdenspremiere utendørs på Fredriksten festning i juni 2005. Østfold fylkeskommune sto som ansvarlig produsent i tett samarbeid med Den Norske Opera og Halden kommune. Oppsetningen ble en publikumssuksess og over 8000 mennesker overvar forestillingen. Iveren var derfor stor for å sette opp nye operaforestillinger på Fredriksten og allerede i 2007 ble Trubaduren av G. Verdi oppført.
Suksess og distriktsopera
Som et resultat av de to to suksessfulle oppsetningene tok Halden Kommune og Østfold fylkeskommune høsten 2007 initiativ til å opprette Opera Østfold / Fredriksten Festning. Et likeverdig samarbeid mellom de to partene førte til opprettelsen av Opera Østfold / Fredriksten Festning i januar 2008. Opera Østfold fikk status som Distriktsopera med støtte over Statsbudsjettet fra 2009.

Opera Østfolds første oppsetning som Distriktsopera var Turandot av Puccini sommeren 2009 med utsolgte forestillinger. Mona Levin skrev etter forestillingene: «Med denne oppsetningen av Puccinis storverk, Turandot, er det trolig satt ny standard for utendørs operaoppsetning i Norge.» (Aftenposten, 15.06.09).
Etter suksessen med Turandot har Opera Østfold befestet sin posisjon som distriktsopera og som en formidler av utendørsopera til et stort publikum i Fredriksten festnings spektakulære omgivelser. Et fullsatt Carmen (Bizet) i 2011 ble etterfulgt av Giuseppe Verdis Nabucco på Fredriksten festning i juni 2013 – til strålende kritikker.

 

Kompositörer av opera och musikdramatiska verk

Norska sångspel syngespil

I løpet av 1800-tallet ble det skrevet flere norske syngespill, men få norske komponister har gitt seg i kast med å skape opera, rimeligvis fordi mangel på fast scene gjennom mange år gjorde det vanskelig å få se et slikt verk fremført. Den første norske opera, Martin Andreas Udbyes Fredkulla (1857–58), hadde urpremiere først i 1997. De fleste eldre norske operaer ble da også skrevet for og oppført på utenlandske scener.

Richard Wagner var forbilde for komponister som Ole Olsen og Gerhard Schjelderup på begynnelsen av 1900-tallet. Men deres verker var fast knyttet til norske motiver, noe som også kjennetegner nyere norsk opera.

Martin Andreas Udbye

Martin Andreas Udbye

Martin Andreas Udbye (født 18. juni 1820 i Trondheim, død 10. januar 1889 i Trondheim)  var en norsk komponist og organist.

Martin Andreas Udbye er født i Trondheim, sønn av tollrorskarl Ole Jonsen Udbye (1785–1856) og Birgitte Øien (1781–1866). Udbye arbeidet som lærer i barneskolen i Trondheim, han virket også som organist ved Hospitalskirken (1844–69) og Vår Frue kirke (1869–85). I 1851 reiste Udbye til Leipzig, hvor han studerte orgel og komposisjon. Året etter var han tilbake i hjembyen, hvor han ble ansatt som musikklærer ved Trondheim Katedralskole.

Til å være så godt som selvlært, komponerte Udbye en imponerende mengde verk av forskjellig karakter, inkludert den første norske opera: Fredkulla. Noen mindre utdrag av operaen ble framført i 1858 og ble møtt med entusiasme.

Operaen Fredkulla ble antatt av Christiania Theater og skulle oppføres der, men hele prosjektet stoppet opp da teatret brant ned like før premieren i 1877. Operaen ble liggende uoppført inntil NRK rekonstruert materialet og produsert en konsert-versjon som ble sendt på radio i 1958. I 1997 ble Fredkulla endelig uroppført som sceneverk, det skjedde i Trondheim under byens 1000-års feiring.

Udbye har komponert flere mindre sceneverk. Han har også komponert flere kor-verk, tre strykekvartetter (1851–55), en fantasi for fiolin og orkester (1866), pianotrioer, og en rekke verk for orgel.

Ole Olesen

Ole Olesen

Mest kjent av Ole Olsens verker er i dag antagelig Solefaldssang fra eventyrkomedien Svein Uræd til tekst av Nordahl Rolfsen. Svein Uræd ble uroppført på Centraltheatret i Kristiania i 1890. Olsen hadde 24 år tidligere skrevet en opera med tittelen Stig Hvide, som imidlertid aldri ble oppført.  Olsen skrev også operaen Lajla.

Olsen skrev også poetiske tekster. Han skrev selv teksten til flere av sine operaer. En skriftsamling, kalt Digte, ble utgitt etter hans død. I 1978 utga Erik Bye og Birgitte Grimstad platen En dobbel deylighet med blant annet Petter Dass’ Fiskevise tonesatt av Ole Olsen.

Olsen prøvde også å få laget en egen norsk marsj-stil. Dette gjorde han ved å komponere marsjer som hadde innslag av folketoner. Han fikk mye kritikk for dette og lagde bare noen få marsjer.

Kjent er også ”11 klaverstykker”, stykker for klaver i nasjonalromantisk stil. Han laget også en suite for klaver og strykere basert på disse stykkene.

I 2010 ble det utgitt en nyinnspilt cd med musikk av Ole Olsen, fremført av Latvias symfoniorkester (Latvian National Symphony Orchestra) under ledelse av den norske dirigenten Terje Mikkelsen. Cd-en er utgitt på det svenske plateselskapet Sterling under tittelen Asgaardsreien, Symphony in G, Suite for string orchestra.[3][4] Åsgaardsreien er et symfonisk dikt som Olsen komponerte i 1876 med utgangspunkt i et verk av dikteren Johan Sebastian Welhaven. Den ”Suite for string orchestra” som cd-en inneholder, er musikken til ovennevnte Svein Uræd.

Gerhard Schelderup

Gerhard Schelderup

Gerhard Schjelderup idkade ett par år filologiska studier, innan han 1878 helt och hållet blev musiker och begav sig till Paris för att studera komposition under Franchomme, Savard och Massenet; år 1896 bosatte han sig i Dresden. Schjelderup var norsk statsstipendiat, men vistades sällan i Norge; han uppträdde som dirigent vid en symfonikonsert med egna verk i Kristiania 1911, vid jubileumsutställningens konserter 1914 och vid en rad dramatiska föreställningar på Nationaltheatret 1915. Han var i synnerhet orkesterkompositör. Hans debutarbete var den lilla operan En søndagsmorgen, som uppfördes 1893 i München. Senare följde musikdramerna Bruderovet (Prag 1900), Offerilden (Dresden 1903), Foraarsnat och Julespil (Dresden 1908, Kristiania 1915), sagospelet Sampo, baletten Wunderhorn samt hans huvudverk Østenfor sol og vestenfor maane och Et folk i nød. Av uteslutande orkesterverk har han komponerat det mycket spelade stycket Solopgang paa Himalaja, musik till Borngräbers ”Över Attilas grav” och till Ibsens Brand, en symfoni och en del mindre musikstycken. För sång utgav han åtskilliga häften romanser, ballader och 12 norske folkeviser bearbeidede for mandskor. Schjelderup var därjämte produktiv musikkritisk och biografisk författare och skrev som sådan bland annat Edvard Grieg og hans værker (1903; tillsammans med Walter Niemann, även på tyska, 1908) samt ett större arbete om Richard Wagner (1909). Till de flesta av sina musikdramatiska arbeten författade Schjelderup själv texten.

Arne Eggen

Arne Eggen

Arne Eggen (født 28. august 1881 i Trondheim, død 26. oktober 1955 i Bærum) var en norsk organist og komponist.

Han var sønn av urmaker Johan Andreas Eggen (1848–1927) og Berte Eriksen Kurud (1848–1927) og gift i 1916 med Engel Johanne Othilie Sparre Gulbranson (18. juli 1878–1. juni 1918), datter av grosserer Georg Robert Gulbranson (1828–1912) og Antonie Wilhelmine Lüttensee (1842–1936). Svoger til sangerinnen Ellen Gulbranson (1863–1947).

Arne Eggen var elev ved Musikkonservatoriet i Oslo og studerte senere også i Leipzig under Stephan Krehl (komposisjon) og Karl Straube (orgel).[1] Han var fra 1908 til 1924 organist i Bragernes, Drammen og fra 1924 i Bryn og Tanum kirker i Bærum. Eggen var formann i Norsk Komponistforening fra 1927 til 1945 og i TONO fra 1928 til 1930.

Olav Liljekrans – handling
Olav rir ut for å be til bryllupet sitt, men kommer til en alvedans. Alvedronningen ber ham danse med seg, men han vil ikke. Som hevn slår hun ham med sykdom og han dør etter at han er kommet hjem. Kjæresten hans dør også av sorg.

Enkelte forskere har ment at Olav tidligere har hatt et forhold til alvedronningen, og at hun nå tar hevn for å ha sviktet henne, men ingen av variantene antyder noe slikt. Drapet henger snarere sammen med den metafysiske ideen om skjebnen. I de naturmytiske balladene er det vanlig at mennesker får skade av et møte med det overnaturlige.

Geirr Tveitt

Geirr Tveitt

Geirr Tveitt, född Nils Tveit 19 oktober 1908 i Bergen, död 1 februari 1981 i Oslo, var en norsk kompositör och pianist. Han skrev pianokonserter, baletter, operor och verk för kör och orkester. Det av hans verk som framförs oftast är ”Hundrad folketonar frå Hardanger”.

Det första verket skrev han 1927, det sista 1974. Han utbildades i Norge och från 1928 i Tyskland, där han studerade vid konservatoriet i Leipzig. År 1932 for Tveitt till Paris och kom att med Paris som bas besöka stora delar av Europa. År 1937 offentliggjorde han Tonalitätstheorie des parallelen Leittonsystems. Mycket av hans musik är inspirerad av Hardangerdalens folkmusik. Tveitt försökte under en period av sitt liv rekonstruera den norska urfolkmusiken, utan att lyckas. Från 1960 var han verksam vid radion. Den 12 juli 1970 brann hans hus ned, och med det en stor del av hans ännu ej utgivna verk.

Han är begravd på Vikøy kirkegård i Kvam i Hardanger.

Edvard Fliflet Braein

Edvard Fliflet Braein

Edvard Fliflet Braein (født 1924 i Kristiansund, død 30. april 1976) var en norsk komponist, og hørte til en av de eldste musikerslekter i Norge.

Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1942–45, samt med Bjarne Brustad (komposisjon) og Odd Grüner-Hegge (dirigering). Bræin avla organisteksamen i 1943, og debuterte som dirigent i Bergen 1947. Videre fulgte komposisjonsstudier ved MK i Paris med Jean Rivier 1950–51 med stipendium fra Norsk Komponistforening. Bræin virket som kor- og orkesterdirigent i Kristiansund og Oslo.

Han slo igjennom som komponist med det fargerike orkesterverket Konsertouverture (op. 2, 1948), men allerede i sitt første opus – De glade musikanter (1947) for klarinett og tre strykere – hadde han vist sin forkjærlighet for det diverterende og det musikantiske. Med utgangspunkt i romantikkens tonespråk skapte han en personlig stil hvor det melodiske står sentralt, gjerne med trekk fra norske folketoner og ikledd en kontinental neoklassisk form. Burlesk humor og brå innfall er ikke uvanlig i hans verker. Den diverterende stil går igjen i komposisjoner som Serenade for orkester (op. 5, 1952) og Capriccio for klaver og orkester (op. 9, 1958), og den får sin fullendelse i hans siste store verk, operasuksessen Den stundesløse (op. 21, uroppført ved Den Norske Opera høsten 1975) til Hans Kristiansens libretto (etter Ludvig Holbergs skuespill).

Mer alvorlig preget er Adagio for strykere (op. 6, 1953) og symfoni nr. 2 (op. 8, 1954) i tre satser. Her er det musikantiske avløst av et episk, dyptloddende tonespråk av stor virkning. Det samme er tilfelle i hans andre betydelige opera: Anne Pedersdotter (op. 18, uroppført ved Den Norske Opera 1971), også til libretto av Hans Kristiansen (etter Wiers- Jenssens skuespill).

Bræin har også skrevet vel 20 romanser og en rekke korsanger, og flere av disse er blitt folkeeie. Mest kjent er «Ut mot havet». Tekster hentet han gjerne fra Jacob Sande, Einar Skjæraasen og Johan Herman Wessel. Bræin oppnådde å bli en populær komponist i ordets egentlige og rette betydning. I dag regnes han som en av Norges fremste komponister i etterkrigstiden.

Edvard Fliflet Bræin var gift med Karen Frivold, og de fikk tre barn. Skuespilleren Andrea Bræin Hovig er barnebarn. Hustruen Karen var i mange år sekretær for operasjefen ved Den norske Opera. Sønnen Hans Christian Bræin er professor i klarinett og kammermusikk ved Norges musikkhøgskole og datteren Anne er cellist i Kristiansand Symfoniorkester.

Arne Nordheim

Arne Nordheim

Arne Nordheim (født 20. juni 1931 i Larvik, død 5. juni 2010) var en norsk komponist og musikkritiker.

I perioden 1948–51 studerte han ved Musikkonservatoriet i Oslo. 1954 ble hans første verk, Essay for strykekvartett, oppført ved Ung Nordisk Musikkfest i Stockholm. Han betraktet frem til sin død at stykket ikke var hans opus 1, men strykekvartetten fra 1956 skulle være hans første riktige verk.

Nordheims viktigste genre var orkesterverk. I de tidlige verkene som Aftonland, Canzona og Epitaffio forsøkte han å gi de tradisjonelle instrumentene en ny klang. Han begynte etter hvert å benytte elektronikk på magnetbånd, og hadde i en periode elektronikk som hovedtema. Fra denne tiden stammer rent elektroniske verk som Solitaire, men også verk hvor elektronikken ble blandet med tradisjonelle instrumenter som feks. slagverk. Han har også skrevet mye for radio og TV, teater og ballett der han eksperimenterte mye og ga musikken nye grenser. I perioden 1964–1966 var Nordheim formann i samtidsmusikkforeningen Ny Musikk.

Antonio Gino Bibalo (født 18. januar 1922 i Trieste i Italia, død 20. juni 2008 i Larvik) var en italiensk-norsk pianist og komponist innen samtidsmusikken.

Antonio Bibalo var utdannet i piano ved konservatoriet i Trieste der han tok diplom i 1946. Han var tysk krigsfange under andre verdenskrig. Han studerte i London (1953) under Elizabeth Lutyens, en av tolvtone-pionerene. Han flyttet til Norge i 1956 (ble statsborger i 1968) og livnærte seg som barpianist. Bibalo har siden skrevet flere soloverker for piano, to pianokonserter, to symfonier, en rekke verk for kammermusikk (Autunnale, 1968, og The Savage, 1983). I 1992 fikk han St. Olavs Orden og Lindemanprisen (1992). Glassmenasjeriet ble kåret til Årets verk av Norsk Komponistforening i 1996. Bibalo var bosatt i Larvik, hvor han ble utnevnt til æresborger i 1996.

Ragnar Söderlind

Ragnar Söderlind

Ragnar Søderlind (born June 27, 1945) is a Norwegian composer. He has written ballets and operas, and for the concert hall, programmatic works based on poems.
Ragnar studied with Conrad Baden in Oslo and with Erik Bergman and Joonas Kokkonen at the Sibelius Academy in Helsinki. This was followed by studies in conducting at the Norwegian State Academy of Music where he is currently a faculty member.

As a composer, Søderlind initially composed orchestral works which were strongly influenced by late Romanticism and early 20th-century European music. His style has become more advanced over the years, yet throughout he has been a master of orchestration and has maintained his personal stamp on sound. In addition to orchestral music, his output includes incidental music for plays, ballets and operas. He has also arranged a considerable amount of music, including several works by Edvard Grieg, and he has recently written an opera that includes Grieg’s music for Olav Tryggvason.

Hallvard Johnsen

Hallvard Johnsen

Hallvard Johnsen (født 27. juni 1916 i Hamburg, død 6. november 2003) var en norsk komponist og fløytist. Sin første musikalske opplæring fikk han i Larvik Guttemusikkorps. Han studerte fløyte, dirigering og komposisjon ved Oslo Musikkonservatorium. Her hadde han lærere som Bjarne Brustad, Karl Andersen og Per Steenberg. Videre studerte Johnsen komposisjon med Vagn Holmboe i København i 1956, noe som fikk stor betydning for hans egne individuelle stil. Han hadde sin debut som komponist og fløytist med egen konsert i Oslo i 1941. 1947–1973 var han fløytist i Forsvarets Stabsmusikkorps.

Hans tidligere verker viser en solid forankring i romantisk tradisjon. På starten av 1950-årene har han også impresjonistiske trekk i sin komposisjon. Johnsen var bosatt i Larvik (1917–1929).

Oddvar S Skvam

Oddvar S Skvam

Oddvar Schirmer Kvam ble født 26.09.27 i Oslo, hvor han også har bodd mesteparten av sitt liv. Han har skrevet og fått oppført en rekke store og små verk og kan vise til mer enn 140 opus. Musikken har hele livet preget ham, men han ble i ungdommen rådet til å ”ha noe i bakhånd”. Han begynte derfor, parallelt med musikkstudiene, å studere jus.

I 1949 tok Oddvar S. Kvam juridisk embetseksamen, og 22 år gammel ble han dommerfullmektig i Salten, Bodø, og fungerte en periode som fylkeskontorsjef i Nordland. Mens han noen år senere var ansatt i Justisdepartementet, fikk han fikk stipend til å studere ved New York University, hvor han tok en Master Degree i Comparative Law. Men han fikk også tid til i USA å ta timer med undervisning i orkesterdirigering hos Leonard Bernstein. Tilbake i Oslo var han noen år fullmektig hos Regjeringsadvokaten, der han tok advokaturen og ble høyesterettsadvokat. I 1961 startet han sitt eget advokatfirma. Etter hvert vokste det til advokatfirmaet Kvam & Co, som etter en tid fusjonerte med advokatfirmaet Bull & Co, der han fortsatte til pensjonsalderen. Kvams spesialitet var opphavsrett / immateriell rett. Med denne bakgrunnen kunne hjelpe kunstnere av ulik slag med juridiske problem, samt fungere utmerket i ulike kulturelle råd og styrer.

Det kan ha vært mange inspirasjonskilder til Kvams sterke ønske om å komponere. Bestefaren, Bjarne Schirmer, som var førstefiolinist i Nationaltheatrets orkester og som gjerne komponerte på fritiden? Faren, som var slektens underholder når det gjaldt pianomusikk? Guttemusikken, hvor han spilte kornett? Eller kanskje pianoet hjemme i stua, som han trakterte så snart han rakk opp til pianokrakken? Hans lærere ved Oslo Musikkonservatorium, Ludvig Lindeman og senere Nicolai Dirdal, hadde stor tro på sin klaverstudent. Men Kvam studerte parallelt og på samme sted også de fagene som er nødvendige for å bli komponist, f. eks. teori, med Thorleif Eken. I tillegg studerte han hos anerkjente komponister som David Monrad Johansen og Herman D. Koppel, Danmark.

Gjennombruddet kom i 1966, da han vant en stor konkurranse for mannskor og orkester. Etter dette har han vunnet en rekke priser for korverk, som stadig er oppført. Andre store begivenheter var da han vant med verket Opening, som ble spilt av Oslo-Filharmonien ved åpningen av det nye Oslo Konserthus i 1977. I 1984 ble verket Querela Pacis (Diskusjon om fred) for to kor og orkester oppført under den 2. Internasjonale Musikkfestivalen i Moskva med bl.a. president Gorbatsjov i salen. Dette verket har siden vært oppført flere steder, bl.a. i Gewandhaus Leipzig og Oslo Konserthus. Videre var operaen Drømmen om den 13. time en stor begivenhet ved oppføringen på Den Norske Opera i 1987. I 2001 vant han med ”Moods” 1. pris i en internasjonal komponistkonkurranse i Seoul, Sør-Korea. Han har videre vært årets komponist ved Oslo Grieg-festival. I hele sin karriere har han benyttet Musikk-Huset som forlag.

Kvam er utnevnt til Ridder av første klasse av Den Kongelige Sankt Olavs Orden. Tildelingen er begrunnet med en uvanlig innsats for norsk kulturliv, bl.a. som styreleder både av Oslo-Filharmonien, Norsk Kulturråd og TONO, samt leder av Kunstnerforeningen. Han er æresmedlem både i Kunstnerforeningen og i Norsk Komponistforening.

Det kan også legges til at Kvam har to Norgesmesterskap i håndball som spiller og to som lagleder, alle for Nordstrand IF. Etter fylte 70 år og mer enn 1000 kamper for klubben ga han seg som håndballspiller.

Johan Kvandal

Johan Kvandal

Johan Kvandal  web – site

Early impulses (1919-1951)
From an early age Kvandal received impressions from a rich artistic environment. His father, the composer David Monrad Johansen and mother ‘Lissa’ were constantly on the move. The young Johan was brought to Paris, lived in Arne and Hulda Garborg’s house in the ‘artist valley’ at Hvalstad and the Ekeberg artists’ colony. Every summer was spent in the mountain valley Østerdalen. There, a vibrant community surrounded the Norwegian anarchist writers Arne Garborg and Ivar Mortensson Egnund. The cultural influences and beautiful mountain landscapes were abundant sources of inspiration throughout Kvandal’s life. After having lived on nine different locations the family finally got a permanent home close to Oslo in 1935. Painter Henrik Sørensen found the suitable property and architect Arnstein Arneberg designed the characteristic building – successively the home of composer Monrad Johansen and his son Johan Kvandal.
Kvandal studied composition with Geirr Tveitt from 1937- 1942 and Joseph Marx in Vienna 1942-44. He graduated from the Music Conservatory in Oslo as a conductor in 1947 and as an organist in 1951. He also studied theory with Per Steenberg and organ with Arild Sandvold. Like other composers of his generation Kvandal was influenced in his early works by the then prevailing national movement in the 1920’s and 1930’s. This can be seen in Seven Songs, Op. 4 and the Piano Pieces op. 1 and 5. His early work also reveal an urge to combine Norwegian folk music elements with classical forms such as the rondo and sonata form, e.g. Sonatina for Piano op. 2 and Norwegian Overture op. 7.

Paris and the avantgarde (1952-1969)
Kvandal’s stay in Paris in 1952- 54 became an important turning point. Through studies with Nadia Boulanger at the Conservatoire de Paris he was exposed to an extremely inspiring musical environment. He became familiar with the works of Bartók and the later works of Stravinskij and Messiaen. In the 50s and 60s he integrated elements from international contemporary music scene, but without employing atonality or electronic aids. The result was a far greater compositional freedom. From 1970 he returned to his core with strong impulses from Norwegian folk music. But this time it became synthesised with an equally important feeling for the international contemporary music. This led to an innovative musical language based on what Kvandal himself defines as modern tonality. Kvandal’s modern musical expression is reflected in Variations and Fugue op. 14 for orchestra (1954), Duo for Violin and Cello op. 19. (1959), Symphony No. 1 op. 18 (1958-59), Symphonic Epos op. 21 for orchestra (1962), Flute Concerto op. 22 (1963) and String Quartet No. 2 op. 27 (1965-66). Symphonic Epos was his final breakthrough, and the conductor Odd Grüner-Hegge pronounced that ‘this is a work of European importance.’ The conductor Herbert Blomstedt appreciated the music of the young composer and premiered Kvandal’s Flute Concerto op. 22 in 1963. The contemporary music association Ny Musikk comissioned a string quartet in 1965, which resultet in String Quartet nr. 2 op. 27. It is Kvandal’s most experimental piece, summing up his modernistic periode in the 60s.
New synthesis (1970-1979)
In his youth, Kvandal had experienced the Norwegian modal tonality of folk music, which he later combined with the sonata and symphony form. He said that this form of classical music was not a conformity, but an enormous field of energy, which he as a composer could activate. The 70s was a rich decade in Kvandal’s production. He turned back to a more melodic style. Fantasies on Three Country Dances op. 31 (1969) introduced a new turn back to folk music inspiration. Antagonia op. 38 for two string orchestras and percussion (1972-73) reveals a synthesis of the national and international tendencies in Kvandal’s compositions. His later works often contain transformed folk music material, for instance Sonata for Solo Violin op. 45 (1976) and Concerto for Oboe and Orchestra op. 46 (1976-77). At the same time, romantic elements become progressively more discernible, particularly in Michelangelo Poem op. 49 (1977) and the large-scale Concerto for Violin and Orchestra op. 52 (1979). One of the music critics wrote: ‘Kvandal’s Violin Concerto is such a monumental composition that I would not be surprised if it were the best Norwegian work in this genre.’

Composer in demand (1980-1999)
The 80s and 90s were extremely busy decades for Kvandal, with new commissions accumulating and actually having to wait in line. The opera Mysteries is Kvandal’s major opus. Based on the novel with the same name by Knut Hamsun, the opera was commissioned by The Norwegian National Opera & Ballet and was mainly written during the early 90s. The world premiere took place in January 1994 as part of a Norwegian Music Festival in connection with the Olympic Games at Lillehammer. The opera music received excellent media reviews and was performed a dozen times in 1994 og 1995. The opera was followed by the colourful Concerto for Two Pianos and Orchestra op. 77, commissioned by The Edvard Grieg Society in New York for the Grieg jubilee in 1993. Sonata for Strings op. 79 (1994) was commissioned by the Arts Council of Norway (Norsk Kulturråd) for its 30th Anniversary. In 1995 Trondheim Symphony Orchestra commissioned a work for the Kirsten Flagstad Jubilee and the result was Eternal Summer op. 80 (1995) for soprano and symphony orchestra, based on three Shakespeare texts. Sonata for Viola and Piano op. 81 (1995) was commissioned by Leif Ove Andsnes and Lars Anders Tomter for the Risør Festival of Chamber Music. After Fantasia for Hardanger fiddle and String orchestra op. 82. came Fantasia for Organ and Strings op. 83, followed by Missa Brevis op. 84 for mixed choir and organ.The last work Kvandal completed is Concerto for Piano and Orchestra op. 85, commissioned by the Elverum Music Festival 1998 and The Norwegian Youth Symphony Orchestra. It was written for pianist Håvard Gimse, who recently recorded the concerto together with Kvandal’s father Monrad Johansen’s Piano Concerto.

“His world of sound is international”
Strongly rooted in the European tonal musical tradition, Kvandal inevitably came to represent an opponent voice in the prevailing experimental modernist environment. It remained a life-long paradox for Kvandal that a radical avantgarde itself had turned into a powerful establishment. In 1988, Kvandal publicly critisised the evident favoring of atonal music in the Norwegian Society of Composers (see Quotes). In 1998, he released an album with his most important orchestral works, also known as his “protest album” (see Articles). Simultaneously, towards the end of his life, Kvandal experienced an increasing international interest in his music. The trend continues into the 21th century, with recent performances in New York, Dubai, Berlin, Aix-en-Provence, Devon, Scotland, Australia and India. The Berlin Philharmonic Wind Quintet has put one of his works on their permanant repertoire .

Gisle Kverndokk

Gisle Kverndokk

Gisle Kverndokk (1967) is a Norwegian composer. He is mainly known for his work as a composer of operas and musicals. But he has also written a wide range of music, from chamber music, songs, church music, vocal music and music for dance, theatre and film.

His opera ”The Fourth Watch of the Night” (2005) and ”Around the World in 80 Days” (2010) have had succesful productions at The Norwegian National Opera. His musicals, among them ”Sophies’s World” (1998), ”Homeless” (Frendelaus) (2003) and ”Martin L.” (2008) have been performed extensively in Norway and Germany.

Highlights in 2015:
Kverndokk’s church musical ”Sommerens Maria” was released on cd by Grappa, performed by The Church Choir School, Nøtterøy. It was also the opening concert of their Choir School Festival on March 21.
”Sommerens Maria” on CD.

Another new cd, ”Fuge der Zeit”, with works written for and performed by Nordic Voices will also be released by Grappa in April. ”Mass for 6 voices” is included on this cd, and it will be premiered by Nordic Voices at The Fartein Valen Festival in Haugesund, 17. April.
”Fuge der Zeit” – Fartein Valen Festival.

”Gott! Welch Dunkel hier!” – a work for piano, will be premiered by Susanne Kessel in Bonn on April 22. It is a part of her ”250 piano pieces for Beethoven” – project.

”Symphonic Dances” premiered by Stavanger Symphony Orchestra last year, will be performed at the orchestras season opening in August, conducted by Christian Vasques. Stavanger Symphony Orchestra – Season Opening 2015.

”Offertorium” a trio for clarinet, cello and piano, will have its world premiere at The Ultima Festival in Oslo, 15. September, performed by Trio ClariNord.

Eivind Buene studied pedagogics and composition at the Norwegian State Academy of Music from 1992 to 1998, and in 1999 and 2000 he was composer in residence with the Oslo Sinfonietta. Since 2000 he has been a freelance composer living and working in Oslo, writing for a wide array of ensembles and orchestras. He has recieved commissions from among others Ensemble Intercontemporain, Birmingham Contemporary Music Group, Fondation Royaumont and a variety of Scandinavian orchestras and ensembles.

Apart from writing music for soloists, ensembles and orchestras, Buene also frequently engages in collaborations with improvising musicians, developing music in the cross-section between classical notation and improvisation.

Buene’s music has been performed at prestigous venues like Carnegie Hall, Berlin Philharmonie and Centre Pompidou. His debut as a stage composer came in august 2006 with the one act chamber opera September, based on Henrik Ibsen’s Hedda Gabler. Buene is currently working on an opera for the new opera in Oslo, together with writers Jon Øystein Flink and Rasmus Munch.

In addition to music, Buene has written music critique and essays, and he made his literary debut with the novel Enmannsorkester in 2010. His second novel was released in October 2012, and a collection of essays was published in March 2014.

From 2015 to 2019 Buene is assistant professor in composition at the Norwegian Academy of Music

Jon Öyvind Ness

Jon Öyvind Ness

JON ÖIVIND NESS (1968)
vokste opp på Inderöya i Nord-Tröndelag. I oppveksten spilte han tusseflöyte, fiolin og klarinett, for så å studere klassisk gitar ved Norges musikkhögskole fra 1987. Fra 1989 gikk han over til å studere komposisjon ved samme högskole, blant andre med professorene Olav Anton Thommessen, Lasse Thoresen, Björn Kruse og Ragnar Söderlind. Ness fikk sitt gjennombrudd som komponist kom med verket Schatten for 23 musikere, som mottok utmerkelsen årets Verk fra Norsk Komponistforening i 1994. Han har siden blitt tildelt Edvardprisen to ganger, for verkene Cascading Ordure i 1997 og Dangerous Kitten i 2000. Ness har ofte gjort bruk av referanser til andre musikalske verker gjennom humoristiske skråblikk i sin egen musikk. I de senere år har han i större grad önsket å utrykke seg gjennom musikk som kommuniserer ene og alene som musikk, uten kryptiske referanser til utenforliggende fenomener.

Henning Somerro

Henning Somerro

Henning Sommerro (born 3 May 1952 in Surnadal) is a Norwegian musician, composer and music teacher.Sommerro grew up on the Sommerro farm at Skei in Surnadal. His name became widely known in 1977 when the folk music group Vårsøg released their recording of Hans Hyldbakk’s poem Vårsøg.

Sommerro had his first lessons in organ and piano at the age of sixteen at the Music Conservatory in Trondheim. He studied organ there from 1970–1974, and from 1974–1976 he was organist in the villages of Stangvik and Todalen. From 1976–1977 he studied organ and composition at the music academy in Basel, and in 1978 he became director of music at the Teatret Vårt theatre in Molde. From 1985–1990 he was director of music at Trøndelag Teater. Additionally in the years 1986–1988 he was a music consultant for Norwegian radio (NRK P2). Since 1990 he has been a senior lecturer in music at the Department of Music of the Norwegian University of Science and Technology (formerly the Trøndelag Musikkonservatorium).

Sommerro’s performing career began in his youth as a member of the band The Tramps which later changed its name to Mad Movies. In 1977 he made his recording début with the folksong group Vårsøg, which released three records. Sommerro has since that time performed on his own, with various groups, and as an accompanist for, among others, Erik Bye, Sigmund Groven, Geirr Lystrup, Halvdan Sivertsen, Bjørn Alterhaug, Dalakopa, Arve Tellefsen, John Pål Inderberg, Palle Mikkelborg, Åge Aleksandersen, Arne Domnerus, Aly Bain, and Choeur Grégorien de Paris.

Henning Sommerro has written music for over 140 different theatre and film productions. Of these should be mentioned Kjærleikens ferjereiser (film, 1979); An-Magritt (1988, nominated for the Nordic Council Music Prize 2008); Landstrykere (1989); the Steinvikholmen opera Olav Engelbrektsson (1993); the sacred operas Jesu siste dager (1997) and Eystein av Nidaros; Partisan Requiem (2000); the folk music (”gammeldans”) mass Vindens hjul (1994). He has also set to music poetry by Hans Hyldbakk and hymns by Edvard Hoem.

Trygve Bröske

Trygve Bröske

Trygve Brøske er pianist og komponist/arrangør bosatt i Trondheim. Han har utdanninga si ifra Trøndelag Musikkonservatorium og Conservatoire de Musique de Genève der han gikk ut med Premièr Prix de virtuosité våren 2001.

Trygve er ein svært allsidig musikar og komponist, og har samarbeida med såpass ulike musikarar som Bjarne Brøndbo, Marianne Thorsen, Anne-Lise Berntsen, Sissel Kyrkjebø, Per Arne Glorvigen, Trondheimsolistene og Moskva Balalaikakvartett.

Som klassisk pianist har han m.a. vore solist med Trondheim Symfoniorkester, l’Orchestre de la Suisse Romande og St. Petersburg Academic Symphony Orchestra. Han har urframført verk av Erlend Skomsvoll, Henning Sommerro m.fl, og er dessutan en flittig bruka akkompagnatør og kammermusikar.

Trygve har spela i band med og akkompagnert ei rekkje norske pop-artistar, han spelar folkemusikk, og arbeider mykje som pianist og arrangør innan teater- og kabaretsjangeren. Dette har m.a. resultert i Trygve sitt eige Eisler Ensemble som rakk å gje ut to CDar saman med songeren Anne-Lise Berntsen. Han er òg komponist i teatersyndikatet Sjøkua, og tramporganist i Unni Boksasp Ensemble.

Han arbeider særleg mykje i duo-format innan klassisk-, samtids- og kabaret- sjangeren med m.a. songarane Isa Katharina Gericke og Tora Augestad.

Trygve Brøske er initiativtakar og kunstnarisk leiar for Stangvikfestivalen (www.stangvikfestivalen) som er ein årleg kammermusikkfestival med sterk vektlegging av samtidsmusikk. Han er tilsett som førsteamanuensis i klaverfag ved NTNU, Institutt for Musikk i Trondheim. Trygve fekk Spellemannsprisen for årets barneplate 2008 som komponist for Trondheim Sinfonietta, og Spellemannspris med Unni Boksasp Ensemble i klassen folkemusikk 2010.

Glenn Erik Olson Haugland (født 29. mai 1961 i New York) er en norsk komponist bosatt i Os i Hordaland. Han har i sitt profesjonelle virke lagt hovedvekt på musikkteater og elektroakustisk musikk. Eksperimenter innen perfomance-kunst, konsertforestillinger og musikkteater for barn har vært en viktig del av Hauglands virke som musikkdramatiker. Haugland var formann for Norsk Komponistforening mellom 1997 og 2002.

Haugland har skrevet verker til blant annet Bergen Filharmoniske Orkester, Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Domkantori, Raschèr Saxofon Quartet, SISU slagverksensemble og Opera Omnia. Sammen medHeidi Tronsmo og Ståle Tråsdahl startet han i 1990 musikkteaterensembelet Stiftelsen Opera Omnia. I 1997 fikk fiolinisten Trond Sæverud Spellemannprisen i kategorien samtidsmusikk for CD-en Ghosts med musikken av blant andre Glenn Erik Haugland. I 2004 ble Haugland nominert til Nordisk Råds Musikkpris for kammeroperaen Hulda og Garborg. I 2007 ble han ble tildelt Fartein Valen-stipendet. Han har komponertRebekka til Den Norske Opera, med urframføring høsten 2007.

Rolf Wallin

Rolf Wallin

Rolf Wallin is an exceptionally versatile musician, having distinguished himself not only as one of Scandinavia’s leading composers today, but also as a performance artist and, early in his career, as a trumpeter in ensembles spanning early music to experimental jazz and rock.

As a composer he freely combines computer-generated systems and mathematical formulae with intuitive approaches, and the complex yet very plastic textures of his music are reminiscent of composers such as Xenakis and Ligeti. Wallin’s works list includes both instrumental and electro-acoustic works, absolute music and stage music; his continuous crossing of borders between genres and styles has resulted in a number of fruitful cross-fertilizations.

In 1987 Wallin received the Norwegian Society of Composers’ ”Composition of the Year” award for …though what made it has gone for mezzo soprano and piano, a work spun around Osip Mandelstam’s modernistic poem Whoever finds a horseshoe. …though what made it has gonedraws upon the vocal works of Luciano Berio as well as upon more harmonically oriented composers like Olivier Messiaen, but it is also a solid testimonial to Wallin’s own, original approach to musical composition – and not least to his ability to combine constructive and intuitive approaches in an aesthetically successful way.

An idea that has proven especially fruitful for Wallin is the use of so-called ”fractal” algorithms to generate a musical raw material, which he refines further by means of a continuous dialectic between systematic calculations and his own musical intuition. Among Wallin’s most important fractal-based compositions, we find the works for chamber orchestra Onda di ghiaccio (1989) and Boyl (1995) and the chamber works Stonewave (1990), ning (1991), and Solve et coagula(1992). Several of these works have received international acclaim and are regularly performed both in Norway and abroad – most notably the percussion work Stonewave, which received the Best Work Award at the 1992 ISCM World Music Days in Warsaw.

In addition to the use of fractal algorithms as an organizing principle for rhythm and melody, Wallin has developed a harmony-generating principle for which he has coined the term ”crystal chords”. These harmonic crystals are based upon a 3D harmonic model, where three key intervals are constantly repeated, thus defining three dimensions of a crystal. The resulting synthetic scales give Wallin a broad and varied harmonic palette which ranges from ”consonant atonality” to sharp dissonances. Wallin has employed crystal chords in a number of recent works: the Concerto for Clarinet and Orchestra (1996) and Tides (1998) for percussion and orchestra; Ground (1997) for cello and chamber orchestra and Appearances (2002) for large chamber ensemble. These works consolidated his reputation, resulting in a number of commissions and performances. In 1998, he received the prestigious Nordic Council Music Prize for his Concerto for Clarinet and Orchestra.

In recent years, Wallin has moved away from his crystal chords to a freer working style, which has brought him international recognition as the leading Norwegian composer since Grieg. His orchestral work Act (2004) and his ensemble work The Age of Wire and String (2005) have received dozens of performances around the world, while his percussion concerto Das war schön! (2006) and the immensely powerful Strange News (2007) for narrator and orchestra have received unanimous critical acclaim. For the 2006/7 concert season Wallin was the first ever composer in residence with the Oslo Philharmonic Orchestra, who also recorded a CD on the Ondine label, and performed Act across Europe.

In addition to his many orchestral and chamber works, Wallin has composed a large number of mixed media works (e.g. the popular performance works Scratch for balloon and Yo for computer and controller suit), installations (such as Feelings , where participants get to hear the sound of their own brainwaves), and created electroacoustic music for several of Norway’s foremost contemporary dance groups, choreographers and visual artists. His latest dance workUrban Bestiary (2008) was the first work performed in the new Opera House in Oslo when it opened in April 2008. There are also two music-dramatic works which have received great critical acclaim: the radio opera LautLeben , for the jazz singer Sidsel Endresen and 4-channel tape (1999), and the chamber opera Manifest (2000), based on a selection of early modernistic manifestos. Like …though what made it has gone , these works experiment freely with language and with the many sonorities of the human voice, alone and in combination with other media.

Despite the many-sidedness of Wallin’s oeuvre, all of his works, whether performances or system-based compositions, are characterized by his fascination with the many different kinds of movement which animate the human body as well as nature. The music of Rolf Wallin is published exclusively by Chester Music Limited.

Hallgjerd Aksnes, 2002 (updated by Chester Music).

Opera och musikdramatiska verk

Martin Andreas Udbye

Martin Andreas Udbye

Fredkulla er en opera av komponisten Martin Andreas Udbye (1820–1889), Libretto av Carl Müller. Fredkulla regnes som Norges første opera og ble komponert i 1858 av Udbye. Operaen er i to akter og er et stort anlagt verk skrevet for solister, kor og symfoniorkester. Den skulle ha sin premiere på Christiania Theater i 1877, men teatret brant få dager før premieren, og partituret ble liggende. Først i 1997, under Trondheims 1000-års jubileum, fikk operaen sin premiere. Det skjedde i Olavshallen i Trondheim.

Operaen henter sin historie fra Magnus Berrføtts saga. Det er historien om den svenske prinsessen Margrete, som fikk tilnavnet Fredkulla, og hennes arbeid for å bevare freden blant de nordiske nasjoner. Det var krigstilstander mellom den norske kong Magnus og svenskekongen Inge. I dette konfliktstoffet oppstår det også en kjærlighetshistorie mellom kong Magnus og svenskekongens datter Margrete (Fredkulla). Margrete stiller som betingelse for sin kjærlighet at kongens må inngå fredsavtale, og det er også finalen i operaen; Fred i de nordiske riger.

Udbye var mer eller mindre selvlært som komponist, Han virket i Trondheim som lærer og organist. Noen velstående samlet også sammen penger og ga ham en reise til Leipzig (1851) for å studere komposisjon. Han var i Leipzig mindre enn ett år. Der studerte han hos Mauritz Hauptmann som hadde vært elev av Mendelsson, påvirkningrn fra Mendelsson kan spores i Udbyes verker etter Leipzig-oppholdet, også i Fredkulla.

I 1877 antok Christiania Theater, som den gang også framførte operaer, verket. Alle forberedelser ble gjort, og Udbye ga seg ut på en strabasiøs reise med hest og vogn over Dovrefjell i den verste vårløsningen for å overvære den store premiere i hovedstaden. Da han ankom Hamar fikk han beskjed om at Christiania Theater var ødelagt i brann, det ble ingen premiere. Udbye måtte gjøre vendereis uten å få se sin opera på scenen, og etter nok et mislykket forsøk på å få den framført ble verket liggende.

Først i 1997 kom verket på scenen; forretningsmannen Bjørn W. Lunde i Trondheim tok initiativet til en restaurering og produksjon av verket. I regi av Musikkteatret i Trondheim hadde Fredkulla premiere i Olavshallen i Trondheim 3. mars 1997. Regien var ved Stein Winge og Sveinn Einarsson, scenograf var Jon Kristian Alsaker og dirigent for Trondheim Symfoniorkester var Roar Leinan. Jon Bing tilrettela librettoen med en ny rammefortelling, tekstbearbeidelse av Runa Svare. Fredkulla ble senere samme år framført i Bodø under Nordland Musikkfestuke med samme regi og samme dirigent.

Fredkulla er en helaftens opera i romantisk stil. Operaen har to akter, orkestreringen er i wienerklassisk, tidlig romantisk stil, og det er store korpartier i verket. Fredkulla består av 15 musikalske numre pluss ouverture. Verket er bygd opp av store korsatser og ensembler, mindre ensembler og sanger. Sangene er i verseform og ikke stort anlagte arier; mest kjent er Fredkullas sang og skaldekvadet i siste akt.

Med Fredkulla, Norges første opera, startet komponisten Martin Andreas Udbye Norges operahistorie, og plasserte Norge samtidig i en europeisk operatradisjon, selv om det tok over 100 år før publikum fikk oppleve hans verk.

Olav Engelbrektsson

Olav Engelbrektsson

Olav Engelbrektsson

Maktspillet om landets politiske og religiøse trone med erkebiskop Olav Engelbrektsson i hovedrollen, en av de viktigste hendelsene i Norgeshistorien! Et tragisk kjærlighetsforhold blir offer i kampen. Historien rundt landets verdslige og religiøse leder er dramatisk. Norges Rike var truet av et voksende dansk herredømme. Erkebiskopen valgte væpnet motstand for å forsvare landets selvstendighet. i 1525 startet Olav byggingen av sitt forsvarsverk på Steinvikholm Slott; det kraftigste byggverket i norsk middelalderhistorie.

Innerst i Trondheimsfjorden har borgruinene i 470 år gjemt på en av de viktigste hendelser i Norgeshistorien; Maktspillet om landets politiske og religiøse trone med erkebiskop Olav Engelbrektsson i hovedrollen.

Et tragisk kjærlighetsforhold blir offer i kampen. Olav var den siste erkebiskop i den norske katolske kirke. Han ble født i Trondenes av lavadelig bondeætt med sterke religiøse tradisjoner. Olav Engelbrektsson vendte heim fra Paven og Roma som erkebiskop i 1524. Han ble formann i Det Norske Riksrådet.

Historien rundt landets verdslige og religiøse leder er dramatisk. Norges Rike var truet av et voksende dansk herredømme. Erkebiskopen valgte væpnet motstand for å forsvare landets selvstendighet. I 1525 startet Olav byggingen av sitt forsvarsverk på Steinvikholm Slott; det kraftigste byggverket i norsk middelalderhistorie.

Edvard Hoem og Henning Sommerro har med sitt første operaverk børstet støvet av historien. På stedet der det skjedde har instruktører og andre utøvere fra øverste hylle vært med og skapt en enestående oppsetting.

Flere av landets beste operasangere gestalter de historiske personer. De 150 sceniske aktører er unge fremadstormende talenter og lokale entusiaster med Operakoret sentralt i handlingen. Eminente musikere utgjør orkesteret. Bak står frivillige ildsjeler og løfter.

Stykket ble oppført for første gang i 1993. Siden den gang har publikum fra hele Europa opplevd Slottsopera på Steinvikholmen – et maktsenter i norsk middelalder.

Det var her det skjedde……..

Olav Tryggvason

Olav Tryggvason

Olav Tryggvason (968–1000) var konge i Norge fra 995 til 1000. Han var sønn av småkongen Tryggve Olavsson og Astrid Eiriksdatter og var ifølge sagatradisjonen sønnesønns sønn av Harald Hårfagre.

Kort etter at han var blitt tatt til konge i Norge sommeren 995, begynte Olav Tryggvason å slå sølvpenninger i sitt eget navn med omskriften ONLAF REX NORmannorum, ”Olav nordmennenes konge”. Norges første mynt år 995 Penning av Norske mynter/Myntkabinettet. Falt i det fri (Public domain)
Fortellingen om Olav Tryggvasons barndom er et eventyr med dronning Gunnhild i hekserollen. Hans forhold til Sigrid Storråde er av samme art.

Olav vokste opp i Russland, drog ganske ung på vikingtog og tok del i et utall kamper i østersjølandene, Nederlandene, England, Skottland og Irland. Han hevet etter hva vi vet to ganger tributter, «danegjeld», fra den engelske kongen, siste gang sammen med Svend Tveskæg i 994. Den avtalen som ble sluttet første gang i 991 med kong Ethelred 2., er bevart.

Olav ble døpt i England i 995, kom med hærfolk og rikt gods til Trøndelag, som var i opprør mot Håkon Jarl, og ble etter mordet på ham tatt til konge på Øreting.

Olav Tryggvason falt i en sjøstrid ved Svolder (som har vært lokalisert både til Øresund og nær Rügen) på vei fra Vendland, i kamp mot Svend Tveskæg, Olof Skötkonung og Håkon jarls sønn, Eirik.

Han var gift med Svend Tveskægs søster, Tyra; og hadde med henne en sønn som døde i sitt første leveår.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13). av KF-bok. fri
Olavs hovedgjerning som konge var at han fikk innført kristendommen i deler av sitt rike, likevel med lite fremgang i Trøndelag og Hålogaland.

Likeledes var det på hans initiativ at Island, Grønland og Færøyene fikk et formelt religionsskifte med innføring av kristendommen ved tingvedtak. Etter sagnet skal han ha bygd sin første kirke på Moster.

Han regnes

Heidi Tronsmo

Heidi Tronsmo

var sølvpenninger etter angelsaksisk forbilde.

Vi vet ikke hvordan han så ut, og de kunstneriske portrettene er fri fantasi. Wilhelm Rasmussens statue på torget i Trondheim ble reist i 1921. Det går mange historier om Olavs eventyr på sine vikingferder. Han var kjent som en stor kriger og idrettsmann og er regnet som en av de store heltekongene.

I slaget ved Svolder (vi vet ikke helt hvor det lå) kjempet han på sitt skip «Ormen Lange», men da det ble tatt av Eirik jarl, skal han ha hoppet overbord og druknet. Operaen «Olav Trygvason» med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson og musikk av Edvard Grieg ble aldri ferdigskrevet, men foreligger i fra

Det skjer ikke så ofte at en norsk opera blir satt opp på et stort utenlandsk operahus. Derfor er komponist Glenn Erik Haugland stolt. Han og og Heidi Tronsmo har laget operaen PoY! Den spilles nå på Den Nederlandske nasjonaloperaen i Amsterdam.

PoY! er ikke ment for voksne opera-kjennere. Det er barn mellom fire og åtte år som kommer for å se den norske operaen.

– Folk fra operaen sa at de hadde lett lenge etter en god opera for barn. De har sett gjennom 150 videoer for å finne noe. De var ganske frustrerte etter hvert. Så ble de tipset om PoY! Det sier komponist Glenn Erik Haugland til nettstedet Ballade.

Nå blir forestillingen en del av programmet på operaen i Nederland. Den skal spilles jevnlig de neste to årene.

PoY! handler om Henriette. Hun elsker lyder så mye at hun har begynt å samle på dem. Hun bor sammen med en dame som spiller cello. Hun øver og øver. Etter hvert sovner Henriette ved siden av celloen. Da får publikum bli med inn i drømmen hennes.

Operaen skal vise barna at musikk er viktig i seg selv. Derfor er operaen laget helt uten ord.

– Vi vil vise at det er mulig å skape følelser kun gjennom lyder og musikk, sier Haugland i en presse-melding.

Folk fra operaen i Nederland har vært i Norge for å lære seg operaen. Det var fordi lyder og bevegelser henger tett sammen i operaen. Derfor ville det vært vanskelig å skrive ned alt om hvordan operaen skal være.

– Vi måtte nesten gå gjennom alle bevegelsene sammen med dem, sier Haugland til Ballade.

Operaen har blitt spilt rundt 140 ganger i Norge. Det var mellom 2000 og 2004. Den har også blitt spilt på den tyske operaen Deutsche Oper Berlin. Det var første gang at en norsk gruppe fikk opptre på denne kjente operaen. Lørdag hadde forestillingen premiere i Nederland.

 

 

Den fjerde nattvakt

Den fjerde nattvakt

Den Fjerde Nattevakt – handlingen   Den nye sognepresten, Benjamin Sigismund, ankommer Bergstaden med sin kone Kathrine og sine to sønner.

Han har store tanker om seg selv og gjør seg klar til å kjempe med bibelen i hånd. Innbyggerne på Bergstaden, først og fremst representert ved klokkeren Ol-Kanelesa, har på sin side ikke stort til overs for den nye presten. De synes han virker fullstendig forstokket, men samtidig både flott og karismatisk. En mann det i det hele tatt ikke er lett å bli klok på. Presten lever i et kjærlighetsløst ekteskap og forelsker seg i en av Bergstadens unge kvinner. Kvinnen heter Gunhild og viser seg å være klokkeren Ol-Kanelesas niese. Gunhild har tryglet og bedt sin onkel om å få stoppet det forestående ekteskapet mellom seg selv og bergkadetten David Finne, men når Ol-Kanelesa tar dette opp med presten blir forespørselen avvist. Benjamin vet ikke hvilken kvinne det er snakk om, og han vier derved Gunhild til David Finne.
Benjamin og Gunhild prøver å leve videre i hver sine ekteskap, men trekkes vedvarende mot hverandre og utvikler et hemmelig kjærlighetsforhold. De vet at dette forholdet vil føre mot avgrunnen, men klarer likevel ikke bryte med hverandre.

Benjamins kone, Kathrine, lider av en uhelbredelig lungesykdom og både hun og alle andre er på det rene med at hennes mann og Gunhild Finne har et forhold. Gunhilds mann, David, pines og plages av sjalusi, og når David truer med å ta sitt eget liv tvinges Gunhild til å bryte med Benjamin. Gunhild føder et barn, og David nages av tanken om at det er presten som er faren til den lille jenta. David ser ingen annen utvei enn å sitt eget liv. Kathrine på sin side blir mer og mer avkreftet og etter noen år dør også hun.
Benjamin og Gunhild lever adskilt fra hverandre og i dyp isolasjon fra omverdenen. Ingen vil ha noe med dem å gjøre. Den eneste som besøker Benjamin er Ol-Kanelesa, de to har på sin side utviklet et varmt vennskap. Gunhild klandrer seg selv for Davids død og beveger seg lenger og lenger inn i seg selv. Hun er ikke i stand til å ta seg av datteren, og Ol-Kanelesa tar over omsorgen for lille Ellen.
Gunhild er redd for å miste grepet om livet og derved også miste datteren. Ol-Kanelesa ser at Gunhild ikke er istand til å leve uten nærheten til Benjamin, og at en forening mellom disse to vil være en forutsetning for at Gunhild skal få tilbake makten over sitt eget liv. Lille Ellen trenger en mor og Ol-Kanelesa får istand et møte mellom Gunhild og Benjamin. Benjamin er syk og har ikke lenge igjen. Gunhild og Benjamin møtes en siste gang og forenes i den samme sterke kjærligheten til hverandre. Benjamin dør samme natten og Ol-Kanelesa lar det være opp til Gunhild og lille Ellen om hvordan det skal gå videre. Folket i Bergstaden viser sin respekt overfor Benjamin gjennom å samles hos ham, og vi ser at Gunhild og lille Ellen kan finne et videre liv.

Tryggve Andersen Cancelliraadens manuskript

Tryggve Andersen Cancelliraadens manuskript

I Cancelliraadens dage, med undertittelen Interiører og skildringer fra Oplandene er en roman av den norske forfatteren Tryggve Andersen (1866–1920), utgitt i 1897.

Romanens handling er lagt til forfatterens hjembygd Ringsaker, anno ca. 1800-10, og handlingen bygger for en stor del på sagn og historier som forfatteren var blitt fortalt av sin mor som var født Krogvig på storgarden Kråkvik i Ringsaker. Faren var lensmann i Ringsaker og ble senere fogd i Sunnhordland før han vendte tilbake til Hedmarken som embetsmann. Romanen omtales som «den mest indtrengende kulturhistoriske roman» i norsk litteratur, og den tematiserer forholdet mellom embetsklassen og bondeklassen. Andersen lar hovedpersonen, cancelliråd Weydahl, ta parti for bøndene.

I forkant av skriveprosessen hadde Andersen foretatt studier i offentlige arkiv, rettsprotokoller og kallsbøker.

Nettum (1967) peker på at romanen egentlig ikke er en roman, men snarere en novellesamling: «De ti ”interiører og skildringer” kan leses som frittstående fortellinger, men de har en indre sammenheng som ikke bare er skapt av miljøet og tiden». De ti fortellingene skildrer ulike personer og miljøer i bygdesamfunnet. Fortellingene er strukturert rundt kansellirådens ankomst til bygda i første fortelling, og hans sykeleie og dødsfall i siste fortelling.

Francis Bull og Edvard Beyer har begge karakterisert Tryggve Andersen som eneren blant norske stilister med hovedverket I Cancelliraadens dage som juvelen i hans kvantitativt beskjedne produksjon.

1907-utgaven av romanen ble illustrert av Lars Jorde. Romanen regnes som et høydepunkt i Andersens forfatterskap, og ble i 1967 inkludert i verket Norges nasjonallitteratur.

Høsten 2011 vil RingsakerOperaen sette opp en nyskrevet tre akters opera bygd på Andersens roman. Librettoen er skrevet av Morten Jostad og musikken komponert av Ragnar Søderlind.

Paaske program

Paaske program

Gisle Kverndokk og Aksel-Otto Bulls kammeropera Påske er et sterkt og vakkert familiedrama basert på et skuespill av August Strindberg.
Påske utspiller seg i løpet av tre intense påskedager hos en småborgerlig familie tidlig på 1900-tallet. Faren sitter i fengsel dømt for underslag og datteren i huset er lagt inn på sykehus med depresjon, og i familien Heyst hersker det en spent stemning. Operaen følger familien i løpet av påskedagene fra kamp, frykt og lidelse til konfrontasjon, forsoning og tilgivelse.
Musikken henter inspirasjon fra Joseph Haydns vakre strykekvartett Jesu syv siste ord på korset, og disse setningene veves inn og synges av et kommenterende kor. Haydns verk vil være «klangbunn til musikken», der bevegelser, gester og harmonikk videreføres i en samtidsmusikalsk kontekst. Sammen med to strykekvartetter og klaver danner de en musikalsk klangbunn til Strindbergs drama. I denne forestillingen møter vi noen av Norges ledende operasangere sammen med Cikada strykekvartett og Kristiansand strykekvartett.

Komponisten Gisle Kverndokk har markert seg som en av Norges fremste operakomponister med sine siste store oppsetninger,Den fjerde nattevakt og Jorden rundt på 80 dager, på Den Norske Opera & Ballet.

Påske er bestilt av Bergen Nasjonale Opera med støtte fra Norsk kulturråd og utviklet gjennom AdOpera!-nettverket. Forestillingen er produsert av Opera Sør og skal på turné fra Kristiansand til Sandnes, Trondheim og Bergen.

AdOpera! er et nasjonalt nettverk av operaprodusenter med formål å styrke utvikling, produksjonskompetanse og formidling av moderne opera og musikk­ teater, med vekt på norske verk. AdOpera! består av TSO Musikkteater, Bergen Nasjonale Opera, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Sandnes kulturhus, Opera østfold og Opera Sør/Kilden.
Påske, en kammeropera av Gisle Kverndokk
Tekst Aksel-Otto Bull etter August Strindbergs «påsk»

Khairos

Khairos

Khairos

Composer Knut Vaage and librettist Torgeir Rebolledo Pedersen’s recently written work Khairos is a modern on & offshore opera about a man with a hyper-sensitivity to sound.
Thorolf Thuestad makes the sound design, and a lot of the sound work is done in BEK’s studio.
Tickets
When the noise from a leaf-blower in Khairos Park drives him mad, he kills the machinist. He must serve his sentence for the crime on an oil platform. Here his exceptional hearing abilities are discovered, making seismic instruments for oil drilling redundant. From then on the already prosperous society of Khairos is able to acquire new, profitable oil wells.
«We have made Khairos the name of a civilisation, a place from our times that profits from both past and future resources. And which perhaps precisely for that reason, goes under,» says librettist Torgeir Rebolledo Pedersen. He has collaborated with Knut Vaage previously on the opera Veslefrikk, which in 2010 received a great deal of attention after its premiere at the Den Nye Opera (The New Opera) in Bergen. We are looking forward to exciting results from the seasoned theatre director Kjersti Horn when she and the Norwegian National Opera soloists take the stage of the Second House with Knut Vaage’s new apocalypse of an opera.
Khairos is a commission piece from the Norwegian National Opera & Ballet.

Småribs

Småribs

I høve Ibsen-året har dei to unge, etablerte komponistar Eivind Buene og Jon Øyvind Ness skrive kvar sin opera basert på Ibsens verk. Dei to verka er sette saman til ei forestilling, som vart urframført under Nordland Musikkfestuke i august. I helga kan “Ibsens smårips” opplevast på Black Box i Oslo. I denne artikkelen har Astrid Kvalbein intervjua dei to komponistane, som fortel om Ibsens kvinner og om opera generelt. “I følgje rykta og den nyaste musikkhistoria burde Jon Øivind Ness og Eivind Buene representere motsette estetiske syn og arbeidsmåtar. På den eine sida ein organisk pling-plong med ein klar intensjon om venleg kommunikasjon med publikum, på den andre sida ein meir strukturstyrt og intellektualistisk musikk Men som nyslåtte operakomponistar framstår dei to som nokså nære ideologiske slektningar, med kvar sine personlege uttrykk”, skriv Kvalbein.

 

Kibergodysseen

Kibergodysseen

Kibergodysseen er en operafortelling av samtidskomponisten Trygve Brøske og med Marianne Meløy som librettist etter en ide av Anne-Lise Berntsen. Operaen skal illustrere finnmarkpartisanenes  heroiske innsats under 2. verdenskrig. Særlig mange av disse var fra Kiberg, derfor blir Kiberg symbolet på denne historien i operaen, som vil handle om helter, idealer og om aldri å gi opp. Vi trekker tråder til den greske dikteren Homers 3000 år gamle heltefortelling Odysseen, om helten Odyssevs store reise og mangeårige prøvelser før han endelig kunne vende hjem igjen – for så å oppdage at ingen kjente ham igjen etter 20 års fravær. Innfallsvinkelen vår viser paralleller mellom Kiberg ved Barentshavet og antikkens Mykene ved Egeerhavet.

Det blir sagt at “seierherrene skriver historien”. Partisanene i Finnmark vant krigen, men tapte freden og retten til å fortelle sin historie. Hedersbevisninger som taler og bautaer kom ikke før de fleste var døde. Etterkrigstida i Kiberg skulle bli preget av overvåkning og mistenksomhet. Partisanenes skjebne ble lenge fortiet og mange lot være å fortelle om sine opplevelser, selv overfor sin nærmeste familie. Overvåkningspolitiet var stadig på utkikk etter sovjetiske agenter, og de overvåket og avlyttet Kiberg i stor stil. Noen følte seg også bundet av den såkalte “Murmanskeden” – en kontrakt de inngikk med sovjetisk etterretning og som påla dem å tie om det de hadde vært med på og fått innsikt i i Sovjet.

En sentral del av vår norske historie er altså blitt fortiet. Delvis fordi visse ytringer ble mistenkeliggjort og lagt lokk på, men også fordi dette er en historie som ikke passer inn i heltefortellingen om norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig. Og fiendebildene er i stadig endring. Sovjetunionen er blitt Russland og det samarbeides i Barentsregionen. Å leve ved ei grense gjør at man lett havner i storpolitikkens klemme. I 2014 feires Grunnlovsjubileet og 2014 er dessuten Ytringsfrihetsåret. Det er god grunn til å hevde at Kiberg er det stedet i Norge der ytringsfriheten har vært merst begrenset etter 2. verdenskrig.

Rollene besettes med profesjonelle sangere og skuespillere. Kunsterisk ansvarlig og prosjektledels: Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Operaorkester blir Bodø Sinfonietta. Regi/scenografi: Ivar Tindberg.

 

 

Voluspa

Voluspa

Voluspå er det mest storslagne av diktene i den norrøne kulturen, et eddadikt med kosmiske perspektiv. Diktet kan omtales som den nordiske apokalypsen, en fortelling som bretter ut hele verdensforløpet fra urtid og skapelse, sveiper over verdens utvikling og historie, med sterke advarsler om en verden i ubalanse – og så til sist, visjonen om en fremtidig verden der mennesker og natur skal leve i balanse.

– Det er volvens stemme som bærer diktet, mens Odin er en samtalepartner. Volven er visjonær og ser at det sinnrike økosystemet som verdenstreet Yggdrasil representerer er i ubalanse, forteller Finstad.

Voluspå er et stort kunstverk som forteller om hvordan mennesker i Norden opplevde den dramatiske overgangstiden rundt år 1000. I våre dager kan diktet gi innsikt i menneskelige erfaringer, i natur- og kulturopplevelser tusen år tilbake i tid, og kanskje også bidra til å vekke vårt ansvar for kloden vi lever på. Det som gjør diktet så aktuelt er assosiasjonene til våre dagers klimakrise. Det manende refrenget i diktet som peker på behovet for kunnskap og visdom lyder slik: «Vet dere nok eller hva?».

Formidling og opplevelse
I Mímisbrunnr Klimapark på Juvflya i Jotunheimen er kjerneoppgaven å formidle de lange linjer i vår natur- og kulturhistorie, arkeologiske spor fra fortiden, is som smelter, et landskap i endring. Voluspås kosmiske utsyn passer som hånd i hanske i det storslåtte fjellandskapet og det Klimaparken formidler.

– Et musikkverk i dette mektige landskapsrommet skal formidle spenningene og sammenhengene mellom natur og kultur, poengterer Finstad.

Verket blir skrevet for årlig fremføring utendørs i Mímisbrunner Klimapark ved Juvasshytta i Jotunheimen med urpremiere i 2015. Spillestedet er en naturlig, men tilrettelagt amfi med Juvvatnet og Kjelbreen som scenografi. Verket skal skrives for mezzosopran (Volven), bassbaryton (Odin), blandet kor (om lag 20 sangene), blåsere og slagverk. Det er inngått intensjonsavtale med Det Norske Blåseensemble om fremføring (24 musikere). Lengden på verket blir om lag 1 time og 15 minutter effektiv spilletid.

Elysium

Elysium

Elysium Hundre år frem i tid har mennesket klart å skape en ny og bedre utgave av seg selv.  Den norske komponisten Rolf Wallin har skapt operaen Elysium, om møtet mellom «det gamle» og «det nye» mennesket. Sammen med den britiske tekstforfatteren Mark Ravenhill har han her laget en kjærlighetshistorie og en fabel om vår medfødte frykt for forandring. Elysium stiller spørsmål ved hvem vi er og ønsker å være.

TEKNOLOGIENS REDNING

Fremtiden. De Transhumane ser tilbake på det 21. århundret med forferdelse. Over 200 år etter den første erklæring om menneskets rettigheter, var vi ennå ikke istand til å være fullstendig humane. Gjennom kriger og miljøødeleggelser var vi på vei til selvutryddelse.

Redningen skulle vise seg å være en teknologisk innretning skapt for å forbedre kommunikasjonen mellom mennesker: en data-chip implantert i halsen. Den produserer en underlig, fascinerende lyd som overfører enorme mengder informasjon, tusenvis ganger raskere enn vårt møysommelige talespråk. Istedenfor stadig å feiltolke hverandre, kan dermed komplekse følelser og opplevelser utveksles flytende og presist. Slik har fremtidens menneske gjenoppfunnet seg selv som art og skapt det fredelige og framgangsrike transhumane mennesket, som heller ikke kan brytes ned av sykdom eller død.

Likevel har de stor respekt for sitt opphav.  Under strenge sikkerhetstiltak for å beskytte seg selv og planeten har de beholdt 40 opprinnelige mennesker, som en gang i året framfører Beethovens opera Fidelio for de gjestende transhumane. Dette for å minnes den lange kampen for menneskerettighetene, som menneskene hyllet i sine festtaler, men aldri klarte å virkeliggjøre.

Dramaet følger to kvinner, en Hustru som vil bryte løs fra menneskenes vanskelige liv, og en transhuman Kvinne som lengter tilbake til det ekte menneske. De to møter hverandre og blir tiltrukket av hverandre. Operaen utspiller seg i dette spenningsfeltet mellom det nye og det gamle. Spennet speiles i det musikalske uttrykket, som strekker seg fra fragmenter fra Beethovens udødelige opera om menneskeverd til elektronisk prosesserte stemmer som flagrer vektløst under operahusets lysekrone.

Elysium er en fabel om menneskets iboende redsel for forandring. Innførelse av demokrati, opphevelse av slaveriet, kvinnelig stemmerett, minoriteters rettigheter: hvert skritt ser så selvfølgelig ut i ettertid, men de ble møtt med kraftig, ofte voldelig motstand og stemplet som «naturstridige». Mange steder i verden er det fremdeles slik. Kanskje ikke på grunn av ondskap, men fordi forandring føles som å stå på kanten av et stup: ett skritt framover og en styrter ned i avgrunnen.

Hvor er ditt brytningspunkt mellom naturlig og unaturlig? Kanskje i den prosessen som foregår nettopp nå, mens moderne teknologi sakte men sikkert omformer mennesket: kanskje til noe forferdelig og umenneskelig, kanskje til noe fantastisk, mer menneskelig enn mennesket? Bare fremtiden vil gi oss svar, og vi er ikke der – ennå.

Internationellt kända artister
Emilie da Fonseca 1806-1858
Augusta Schrumpf 1813-1900
Henriette Hansen 1814 – 1892
Olefine Moe 1850 –1933
Gina Oselio 1858 –1937
Erik Ole Bye 1883 – 1953
Gunnar Graarud 1886 -1960
Karl Aagard Østvig 1889 – 1968
Bjørn Talén 1890 –1945
Soffi Schønning 1895 –1994
Kirsten Flagstad 1895 –1962
Ivar F. Andresen 1896 – 1940
Ola Isene 1898 –1973
Signe Amundsen 1899 – 1987
Arne Hendriksen 1911 – 1996
Anne Brown 1912 –2009
Eva Gustavson 1917 – 2009
Eva Prytz 1917 – 1987
Jon Bratt Otnes 1919 – 2004
Jonas Brunvoll, Jr. 1920 – 1982
Aase Nordmo Løvberg 1923 – 2013
Ragnar Ulfung 1927
Ingrid Bjoner 1927 – 2006
Knut Skram 1937
Turid Karlsen 
Kari Onstad 1941
Björn Haugan 1942 – 2009
Torhild Staahlen 1947
Trond Halstein Moe 1954
Elizabeth Norberg-Schulz 1959
Solveig Kringlebotn 1963
Randi Stene 1963
Ann-Helen Moen 1969
Marita Solberg 1976
Håkon Kornstad 1977
Silvia Moi 1978
Tora Augestad 1979
Ingrid Vetlesen 1981
Erlend Tvinnereim 1981
Ørjan Hartveit 1982
Didrik Solli-Tangen 1987
Emil Solli-Tangen 1990

Youtube

Rusalka på Den norske Opera

Bergen National Opera presentation

Kirsten Flagstad sjunger Sentas ballad

Presentation av norska operasångare

Operahögskola

Norsk/Operahogskolen/ Operahøgskolen er landets høyeste utdanningsinstitusjon innen opera. Vi tilbyr våre studenter allsidig og praktisk rettet
undervisning i sang- og scenefag, med stor vekt på sceniske produksjoner. Skolen arrangerer årlige studiereiser og prøvesang i utlandet og mesterklasser og forelesninger med internasjonale gjester. Skolen samarbeider med Den Norske Opera og Norges Musikkhøgskole om utdanningen av operasangere. Dette samarbeidet gir skolen tilgang til prosjekter med orkester og til å spille egne forestillinger på Den Norske Operas scener. Bachelorutdannelsen er delt mellom Musikkhøgskolen og Operahøgskolen. Våre avgangsstudenter på master kan tilbys plass som solistpraktikant ved DNO. Operahøgskolen er en del av Kunsthøgskolen i Oslo sammen med Teaterhøgskolen, Balletthøgskolen, Kunstakademiet, Kunstfag og Design. Dette gir et inspirerende miljø for studenter og ansatte, med muligheter for berikende utveksling mellom kunstartene.

 

Finland

Finlands karta
Finlands karta

Historik

Regular opera performances began in Finland in 1873 with the founding of the Finnish Opera by Kaarlo Bergbom. Prior to that, opera had been performed in Finland sporadically by touring companies, and on occasion by Finnish amateurs, the first such production being The Barber of Seville in 1849. However, the Finnish Opera company soon plunged into a financial crisis and folded in 1879. During its six years of operation, Bergbom’s opera company had given 450 performances of a total of 26 operas, and the company had managed to demonstrate that opera can be sung in Finnish too. After the disbandment of the Finnish Opera, the opera audiences of Helsinki had to confine themselves to performances of visiting opera companies and occasional opera productions at the Theatre. The reincarnation of the Finnish opera institution took place about 30 years later. A group of notable social and cultural figures, led by the international star soprano Aino Ackté, founded the Domestic Opera in 1911. From the very beginning, the opera decided to engage both foreign and Finnish artists. A few years later the Domestic Opera was renamed the Finnish Opera in 1914. In 1956, the Finnish Opera was, in turn, taken over by the Foundation of the Finnish National Opera,and acquired its present name. Between 1918 and 1993 the home of the opera was the Alexander Theater, which had been assigned to the company on a permanent basis. The home was inaugurated with an opening performance of Verdi’s Aida. When the first dedicated opera house in Finland was finally completed and inaugurated in 1993, the old opera house was given back its original name, the Alexander Theater, after the Tsar Alexander II.

Aulis Sallinen started a new wave of Finnish opera in the 1970s with The Horseman and The Red Line. The Red Line was soon recognized all over the globe with numerous reproductions in a.o. Moscow, London and New York. Along with Sallinen’s stage works, Joonas Kokkonen’s opera The Last Temptations contributed heavily to the new rise of the Finnish opera music. More recent major operas by Finnish composers include among others Kaija Saariaho’s L’Amour de loin and Adriana mater as well as Olli Kortekangas’s Isän tyttö (“Daddy’s Girl”).

Nationell opera

KansallisOoppera
Kansallis Ooppera

Kansallis Ooppera   Wikipedia
Finlands nationalopera vid Tölöviken i Helsingfors är Finlands ledande operahus. På Finlands nationalopera sätts upp operor och baletter och anordnas konserter. Det finns också utställningsutrymmen i foajén. Varje år strävar operan att uruppföra minst en finländsk opera. Nationaloperan har en orkester med 112 musiker och en kör med 60 medlemmar. Av operasolisterna är 30 fastanställda. Baletten har 90 dansare. Operans överkapellmästare sedan år 2006 är Mikko Franck. Det nuvarande operahuset vid Tölöviken blev klart år 1993. Byggnaden har planerats av Eero Hyvämäki, Jukka Karhunen och Risto Parkkinen. Den har en stor scen med plats för 1350 åskådare och en mindre scen med 300-500 platser.

Längre historik här

”God dag, d’ä jag!” (1911) Huset var litet, men det var eget Operan i blåsväder (1920)
Ackté kommer igen (1930) I skuggan av kriget (1940) Mot ljusare tider (1950)
Äntligen en egen orkester (1960) Världen nästa (1970)
Drömmen blir sann (1980, 1990) Världen förändras, operan består (2000, 2010)

Regionala operahus/Festivaler

Beyond the great pillars of Finnish opera, the Finnish National Opera and the Savonlinna Opera Festival, there are regional operas, small professional companies and festivals that thrive despite a chronic shortage of money.
Opera is present in all major Finnish cities. There are eleven regional opera companies in Finland, and the art form is further sustained by summer festivals, freelance opera companies in the capital city area around Helsinki and music institutes. The field is broad and checkered, extending from folk opera to classics and world premieres.
In provincial cities, opera performances are staged in theatres or concert halls. Theatres usually have an acoustic that is too dry for music, and concert halls do not have stage machinery. Not that this has deterred anyone – provincial operas tackle the great classics with as much aplomb as the Finnish National Opera.
There are different ways of sharing production responsibilities: in some places the local theatre is an active participant, while in others educational institutions are involved. Usually the local opera company engages the soloists and the chorus, and the city orchestra appears in the production as part of its regular programme.
The lead soloists are usually professionals, but the chorus consists of local amateurs, who sometimes take up minor soloist parts too… No opera company could survive without dedicated financing from its home city. Additional funds are provided by the National Council for Music, which paid out 1.344,000 € in support to eleven opera companies in 2007… By Harri Kuusisaari

Tampereen oopperas hemsida här

Tammerforshuset  Tampere Opera

Tampere Hall
Tampere Hall

The Tampere Operatic Society was established just after the Second World War, at which point it consisted of an amateur choir. Today, together with the Tampere Philharmonic Orchestra it employs professional conductors, directors and designers to put on its productions. Since 1947 the Society has put on two productions a year. In the early 1990s the Society and the philharmonic orchestra joined forces with Tampere-talo to be able to entertain larger audiences. Smaller productions are usually held in collaboration with either of the two principal theatres, or with the conservatory. Tampere- talo is the largest concert and conference centre in Finland and all of Scandinavia. Its architecture and the works of art inside make it amazing just to see on its own. However, concerts by international stars, symphony orchestras and opera companies fill the main stage with music and offer spectacular experiences. With several events organized simultaneously, the four-level complex is multidimensional and practical, with easily adaptable facilities for any event, large or small.

Savonliina Operafestival   Wikipedia

Savonlinna Operafestival
Savonlinna Operafestival

The City of Savonlinna is located in the middle of scenic lake district of Saimaa in eastern Finland. Saimaa is a labyrinth of blue lakes and green islands that forms the largest lake district in Europe. It is a breathtakingly beautiful destination for truly unforgettable opera visit.
In addition to the stunning natural environment, you have a possibility to enjoy world class opera inside the walls of the
medieval castle of Olavinlinna. Olavinlinna Castle is famous for its amazing, natural acoustics. Come and experience the world’s most beautiful lake district, medieval castle and world class opera – Savonlinna Opera Festival. Scen och salong är uppbyggda på den gamla borggården med halvfast inredning av bänkrader på metallställningar som rivs på hösten och återuppbyggs på våren. Över borggården spänns stora presenningar för att hålla regn borta, men vind, fåglar med mera har fritt tillträde under föreställningarna. Inne i borgen bakom och under scenen finns utrymmen för artistloger, servering och toaletter. Festivalen anordnades första gången 1912 genom försorg av operasångerskan Aino Ackté. Under fem somrar därefter fortsatte festivalen, för att sedan tyna bort. År 1967 återupptogs traditionen och har varit obrutet årlig sedan dess. Festivalen pågår under juli månad. De tre första veckorna visas ett antal olika operor med bemanning från Finlands nationalopera med diverse gästartister. Den sista veckan inbjuds något utländskt operasällskap att visa upp sig. Antal betalande besökare är omkring 60 000 varje sommar, varav 25 procent från andra länder än Finland. Sommaren 2015 var programpunkterna 33 och antalet sålda biljetter 71 000. Kring festivalen pågår ett antal konserter bland annat i skolor i staden.

Ilmajoki Music Festival

Ilmajoki Musikfestspel
Ilmajoki Musikfestspel

 

Savonlinna is not the only summer opera festival in Finland. The Ilmajoki Music Festival has established itself as a champion of regional folk opera derived from the history and tradition of southern Ostrobothnia. 2015: Ilmajoki Musikfestspel bjöd på en operaupplevelse i Ilmajoki vid stranden av Kyro älv. I juni 2015 uruppfördes en ny inhemsk opera, Elämälle, som handlar om Oskar Merikanto. Musik Jaakko Kuusisto, libretto Juhani Koivisto, regi Anna Kelo. Närmare två hundra medverkande, i huvudrollerna bl.a. Jussi Merikanto, Johanna Rusanen-Kartano. Musikfestspelens 40-årsjubileum till ära arrangeras även olika konserter, bl.a. en Festkonsert med Karita Mattila som solist. The programme will also include a joint concert with Waltteri Torikka and Johanna Rusanen-Kartano, and the Handcuff King children’s opera.
Ingen information på sv/en.

Jyväskylänooppera

Operaföreställningarna spelas på stadsteatern.

Vaasan kaupunginteatteri (Vasa finska stadsteater)
The Vaasa Opera, by comparison, is a textbook example of what a single ardent personality can achieve. Former physical education teacher and
singer Irma Rewell founded the local opera association in 1957 and still has her hand firmly on the helm. The Vaasa Opera has produced several premieres. Föreställningarna spelas på Vasa Finska stadsteater.

Kokkola Operasommar

Kokkola Opera Summer
Kokkola Opera Summer

Karleby (= Kokkola) Operaförening grundades år 2004 av Anu Komsi, Sakari Oramo, Annika Mylläri och Robert McLoud. Alla är internationellt etablerade konstnärer. Operans verksamhetsmotton har varit starkt kunnande och samlande av toppkonstnärer, utan att glömma den konstnärliga kreativitetens risktaganden eller kärleken till hemtrakten. Detta framgår i bl.a. produktioner där tvåspråkigheten i Karleby tas fram.

Åbo Musikfestspel

Åbo Musikfestspel
Åbo Musikfestspel

Åbo musikfestspel är Finlands äldsta kontinuerligt ordnade musikfestival. Festivalen grundades år 1960 av Musikaliska Sällskapet i Åbo. Den mångsidiga stadsfestivalen bjuder på högklassig musik för alla smaker: stora orkesterkonserter, kammarmusik, recitaler, jazz, utomhusevenemang och konserter för barn. Festspelen besöks årligen av såväl nationella som internationella toppartister. Som konstnärlig ledare fungerar tenoren Topi Lehtipuu; tidigare konstnärliga ledare är Olli Mustonen och Martti Rousi.

Åbo musikfestspels historia – Citat: … Så gott som varje år bjöds publiken på operaföreställningar – Paisiellos Barberaren i Sevilla uppfördes på Åbo Svenska Teater åren 1966 och 1968 i gästspel av Drottningholmsoperan och senare Den Jydske Opera från Århus. År 1969 gästspelade Nationaloperan med K. A. Hartmanns opera Simplicius Simplicissimus på stadsteatern. Dirigent var Ulf Söderblom, titelrollen sjöngs av Tamara Lund och i rollen som Kapten gjorde den unga basen Matti Salminen sitt första uppträdande på Åbo musikfestspel. … År 1973 hördes opera uppförd av åboländska krafter för första gången under festspelen. Mozarts Don Giovanni hade regisserats av Ralf Långbacka, Åbo stadsorkester och Åbo operaförenings kör leddes av Juhani Numminen. Operan uppfördes på en plats som var ny för festspelen, Åbo slottsgård, som i synnerhet på 1990-talet har utgjort en återkommande arena för festspelens musikteaterverk. …
… Musikteaterföreställningarna i Åbo slott fortsatte och det blev tradition att förnya föreställningarna också under följande festspel. Efter reprisen av Les Arts Florissants uppfördes år 1997 och 1998 operan Fästmän i knipa under ledning av regissör Erik Söderblom och dirigent Sakari Oramo baserad på Mozarts musik. … Åren 1999 och 2000 uppfördes De älskande på Åbo slott i regi av Michael Baran, under musikalisk ledning av Juhani Nuorvala, på olika håll i slottet Topi Lehtipuu, en av världens främsta tenorer, har fungerat som konstnärlig ledare sedan år 2010. Tillsammans har Ketomäki och Lehtipuu lagt som mål att föra festspelen i en internationell riktning. Byggstenarna för Åbo musikfestspel är också i framtiden stödet från Åbo stad, näringslivet och Utbildningsministeriet – men allra viktigast är den starka entusiasm som publiken visar.

Samarbetet mellan Åbo Svenska Teater, Åbo filharmoniska orkester och Åbo Musikfestspel fortsätter i januari 2016 med Mozarts opera Trollflöjten.

Åbo Operakör sätter även upp hela operaföreställningar i samarbete med mellan Åbo Svenska Teater och Åbo filharmoniker.

Turku opera association gick I konkurs 2005 p.g.a. två stora alltför dyra operaprojekt:
1. Paavo the Great. Great Race. Great Dream is an opera in three acts by Finnish composer Tuomas Kantelinen to a libretto by the poet Paavo Haavikko. The opera deals with the life of the Finnish middle- and long-distance runner Paavo Nurmi who won a total of nine Olympic gold medals in the 1920s. In the late 2003 the Paavo Nurmi Opera was performed in Turku by the Turku Opera Association and Turku Philharmonic Orchestra. The production turned out to be a financial disaster causing great losses for the opera association.
2. The saddest fate is that the Turku opera association, In 2005, in cooperation with the Turku Philharmonic Orchestra staged a massive production of Wagner’s Der fliegende Holländer on board real ships on Aurajoki river. The project was ambitious but a disaster financially, leaving the orchestra scrambling to make up for the losses.

 

Helsingfors Festspel Festival

Helsingfors Musikfestspel
Helsingfors Musikfestspel

Helsingfors festspel Festival grundades 1968 och var ett nytt arrangemang efter det att Sibelius- veckan hade avvecklats några år tidigare.
Festivalen är ett årligt evenemang under några veckor i augusti-september. Helsinki Festival – In English Länk till Helsinki Festival Länk till Helsingfors operastad Helsinki Festival är den största multikonstfestivalen i Finland och fyller staden med sitt upplevelserika program.
Festspelen pågår i ett par veckor och presenterar för den inhemska och utländska publiken evenemang från klassisk musik till pop- och världsmusik, från teater till modern dans, från bildkonst till filmer och evenemang för barn. I kringprogrammen ingår bl.a. Art goes Kapakka där stadskultur förs från gatorna in i restauranger. Under festspelen firas också Konstens natt, där konsten och människan möts i Helsingforsnatten på överraskande och oväntade sätt. 2015 sjöng Karita Mattila Marie i Wozzek.

Porin Ooppera

Pori Ooppera
Pori Ooppera

Porin Ooppera is founded 1976 and it takes place in whole Satakunta. From there Pori Opera has taken both soloists and singers in Opera chorus.
The Society has produced in Pori several well-known operas, operettas and also musical stories for children. Opera choir of Pori takes place in the Society of Porin Ooppera. The Choir is, of course, within the products, but also makes concerts and private performances. It performs a yearly production together with Pori Sinfonietta and Pori Opera Choir. In 2004 they recorded Kung Karls jakt which is the first opera composed in Finland.
Ingen beskrivning på sv/en men det verkar som om operasällskapet håller till i detta hus – Promenadin.

Fria grupper

Regional opera companies’ productions are mainly classical operas. An opera production is such an expensive venture that taking up an unfamiliar work would be an unaffordable risk.
The alternative repertoire niche is mainly filled by freelance opera companies operating in and around Helsinki, such as Skaala, Kapsäkki, Pleno, Verso and the Finnish Chamber Opera. They are in a pivotal role in promoting non-institutional, mobile and creative musical theatre.
Opera out in the wild is a constant struggle for survival, as everyone faces the same narrow financial constraints. But the perseverance, volunteer contributions and constant innovation of free opera companies testify to a deep-set Finnish enthusiasm for opera: this is an art form that is truly alive, not just enjoyed in the palaces of the few.

Tampere Kammaropera  Endast uppgifter på finska!

Tampere Kammaropera
Tampere Kammaropera

Lahti Opera Association    Sibelius Hall Lahti

Sibelius Hallen i Lahti
Sibelius Hallen i Lahti

Lahti Opera Association is one of Finland’s oldest regional opera companies. It was founded 1962 by an enthusiastic group of opera lovers, ranging from amateurs to opera professionals. A semi- professional company, Lahti Opera produces a full opera every 1-2 years, in close co-operation with Lahti Symphonic Orchestra (Lahti Sinfonia), Lahti City Theatre and Lahti Conservatory (Concise). Il Trovatore (Verdi) in 2012 was 33rd full opera produced by Lahti Opera. The aim of Lahti Opera Association is to encourage and produce opera in all its forms and make it an attainable art form to everyone in the Lahti region. In a vast country with only one fully professional opera (The Finnish National Opera in the capital Helsinki) the regional semi-professional companies have a huge responsibility to maintain the art of opera available for audiences outside the nation’s capital.

Suomalainen Kamariooppera/Finnish Chamber Opera

Finska Kammaroperan
Finska Kammaroperan

Finländska Kammaroperan inledde sin verksamhet hösten 1988 med repetitionerna på Bernhard Crusells sångcykel Frithiofs Saga, som sedan fick sitt uruppförande i augusti 1989 vid Crusellfestivalen i Nystad. Finländska Kammaroperan upprätthåller även verksamheten Helsinki City Opera. Finländska kammaroperan samarbetar med Helsingfors barockorkester.

Skärgårdsoperan

Skärgårdens Musikfestivaler
Skärgårdens Musikfestivaler

Skärgårdsoperan är en liten operaförening som grundades 2010 av Päivi Nisula, solist från Nationaloperan. Föreningen arrangerar små, högklassiga opera- och musikkonst händelser i Västra-Finland, i Åbo trakten och i Åbolands skärgård.

Saaristi Ooppera

Saaristo Ooppera
Saaristo Ooppera

 

Opera PienO  Ingen info på sv/en

Opera Pieno
Opera Pieno

The youngest of the freelance opera companies, Opera Pieno, has attracted much attention with its lively performances of comic opera. All of its productions, most recently Le Donne vendicate by Niccolo Piccini, have been directed by Juulia Tapola. Ooppera Verso, a touring company, is the heir to the disbanded Vantaa Opera.

Ooppera Skaala

Ooppera Skaala
Ooppera Skaala

Ooppera Skaala, founded in 1996, is dedicated to contemporary opera, and to date it has given the world premieres of 18 works. The company consists of 20 to 30 professionals coming together for productions on a freelance basis as the needs of each production dictate.
Ooppera Skaala har sina lokaler Kaapeli, en f.d. kabelfabrik i Helsingfors. Kabelfabriken är det största kulturcentret i Finland. I Kabelfabriken finns bl.a. 3 museer, 12 gallerier, dansteatrar, konstskolor och många konstnärer, band och företag. I lokalerna som kan hyras ordnas konserter, utställningar, festivaler och mässor. Cirka 900 människor arbetar i Kabelfabriken dagligen, och enbart de evenemangslokaler som hyrs ut för kort tid besöks av över 230 000 människor om året.

Internationellt kända artister
Sofia Liljegren 1765-1795
Johanna von Schoultz 1813- 1863
Lorenz Nikolai Achté 1835- 1900
Aino Ackté 1876-1944
Kim Borg 1919-2000  Youtube
Kari Nurmela 1933-1984
Tom Krause 1934-2013
Martti Talvela 1935-1989 
Jorma Hynninen 1941
Tamara Lund 1941-2005
Peter Lindroos 1944-2003
Matti Salminen 1945   Youtube
Martti Wallén 1948
Raimo Sirkiä 1951
Jyrki Niskanen 1956
Soile Isokoski 1957   Youtube
Monica Groop 1958   Youtube
Petteri Salomaa 1961
Karita Mattila 1960 
Johanna Nurmimaa 1962
Lilli Paasikivi 1965   Youtube
Tommi Hakala 1970
Topi Lehtipuu 1971
Ilona Jokinen 1981

 

Youtube
L’Amour de loin av Kaija Saariaho

Den döda staden av Erich Korngold

Kullervo av Sallinen på Savonlinna

Rautavaaras opera Tomas

Ooppera Skaala – experimentopera

Nessun dorma med en popsångare

Operahögskola

Konstuniversitetet
Traditionsrika Sibelius-Akademin är grundvalen för den finländska musikkulturen. Skolan som grundades 1882 och ursprungligen var inriktad på klassisk musik har med tiden omvandlats. Det magisterprogram som Sibelius-Akademins ämnesgrupp för vokalmusik erbjuder på operautbildningen är det enda av sitt slag i Finland. Det engelskspråkiga programmet omfattar undervisning i sceniska ämnen och ger direkt arbetslivserfarenhet i operaproduktioner. De fullskaliga operaproduktioner som sätts upp på Sibelius-Akademin är årets viktigaste händelser. År 1980 genomfördes en administrationsreform och Sibelius-Akademin blev statlig högskola. År 1998 blev den ett universitet. Den ingick i Konstuniversitetet 2013.

.

Estland

Estland karta
Estland karta

Historik

The song and drama society “Estonia” was founded in 1870. This was the beginning of what has become the current-day Estonian National Opera (Estonian: Rahvusooper Estonia).
Play-acting was taken up in 1871, although theatre as a tradition did not really come into being until 1895, when the society began to direct song plays, folk plays and comedies, usually with singing and dancing. By the start of the 20th century more serious drama was being staged.
In 1906, the society became the basis for the professional theatre called “Estonia” founded by the directors and actors Paul Pinna and Theodor Altermann. This remained tied to the “Estonia” society and the Estonian Theatre “Estonia” Limited Liability Company, founded in 1908, until 1940, at which time they were disbanded under the Soviet rule in Estonia as part of “the bourgeois remnant” and the theatre was nationalized.
• 1907 – first operetta staged, Hervé’s Mam’zelle Nitouche
• 1908 – first opera staged, Kreutzer’s Das Nachtlager in Granada
• 1911 – the first Estonian operetta staged, Adalbert Wirkhaus’s St John’s Night
• 1922 – the first full evening ballet performance, Léo Delibes’s Coppélia
• 1928 – the first Estonian opera, Evald Aav’s Vikerlased (The Estonian Vikings)
• 1944 – the first Estonian ballet, Eduard Tubin’s Kratt
The opera company is also known as the Estonia Theatre after the building it occupies in downtown Tallinn. This was built as a national effort under the leadership of the “Estonia” society in 1913 and was opened to the public on 24 August that year.
The opera house itself was bombed and razed to the ground by Soviet air raids on 9 March 1944. It was reopened after the war in 1947. Estonian painters Richard Sagrits, Elmar Kits and Evald Okas painted the ceiling in tempera in the style of Socialist Realism.
Plays were staged in “Estonia” until 1949 when the drama troupe was disbanded, after which “Estonia” continued purely as a musical theatre. The company celebrated its centenary in 2006. The celebration was carried out in a newly renovated opera house.

Nationell opera

Estonian National Opera
Estonian National Opera

Estonian National Opera  Wikipedia Virtuell rundtur i Nationaloperan
There are about 450 people working at the Estonian National Opera. Half of them belong to the artistic staff and perform or take part in the
performances. The other half supports the creation process and gives their best to help the artists on the stage as well as the audience in the theatre hall.
The Jugend-classicistic theatre building designed by Finnish architects Armas Lindgren and Wivi Lönn was the largest building in the early 20th century Tallinn. One side of the two-wing building was intended for a theatre and the other for a concert hall. This is so also today. Between the magnificent flanks was a lower part which housed a restaurant (the White Hall) and a cloistered inner court which gave colour to the building.

The theatre and concert building was inaugurated on 24 August 1913. Sculptor August Weizenberg donated to the new theatre two of his most stunning marble sculptures, “Koit” (Dawn) and “Hämarik” (Dusk) which decorated the Red Hall of the theatre. Just a year later, after the outbreak of the World War I, the theatre building was housing a military hospital. The balcony side of the concert hall was used as an Orthodox church. As the theatre hall had not been taken over by the military, the actors continued to play at their own expense. On 23 April 1919, the first Estonian Parliament – the Constituent Assembly of the Republic of Estonia – assembled in the concert hall of the “Estonia” theatre. A new era began in the history of the theatre and the whole country. The theatre building was reconstructed and in 1934, the balcony in the front of the White Hall was closed and the Green Hall was added to the building. During the Soviet aerial bombardment of 9 March 1944, the theatre building was destroyed together with many others. The building was renovated in the second half of 1940ies according to the designs by Alar Kotli and Edgar Johan Kuusik. Alar Kotli’s design was inspired by neo-classicism of the 1930ies and by the Stalinist classicism pertaining to the post-war period. The architect tried to preserve the look of the Estonia
Avenue side façade of the building and completely changed other façades. The interior was also changed from Jugend style to a more sombre classicist design. The concert hall was re-opened for public in 1946 and the theatre in 1947.
Reconstruction works were completed in 1951 but the lower part between the two flanks was reconstructed only in 1991 as the theatre’s conservatory, known as the national Opera’s Winter Garden. Although the building still belongs to the “Estonia” theatre, three independent institutions are operating in it – the Estonian National Opera in one wing and the State Concert Institution “Eesti Kontsert” and the Estonian National Symphony Orchestra in the other wing. Eesti Kontsert, har också sin egen historia här 
In 2003 a new multipurpose chamber hall was completed in the opera house, in the autumn of 2004 the theatre hall got a new and modern stage, in 2005 the theatre hall and the rooms for the audience were renovated before the celebrations of a centenary of the professional “Estonia” theatre. On 6 September 2013 the opera house celebrated its centenary.

Regionala operahus/Festivaler

Kuressaare  Opera Festival    Wikipedia

Saaremaa Operafestival
Saaremaa Operafestival

The first opera festival in Estonia was born in 1999 in Kuressaare, on the island of Saaremaa. Festival is held at the medieval Episcopal Castle of Kuressaare, the yard and walls of the castle are suitable for building up an opera house up to 2000 spectators. Since 2008, the festival is organized by Eesti Kontsert.

The Pärnu International Opera Music Festival 

Prom - Fest
Prom – Fest

The Pärnu International Opera Music Festival – PromFest is a festival for opera music lovers.
The program of the festival concentrates mostly to young singers and audience and consists mostly of 4
parts: the Klaudia Taev Competition for opera singers, the opera-production, the master-class and concerts. The history of the festival goes back to 1996 when the Klaudia Taev Competition for Young Opera Singers took place first time. In 2013 it will take place already 8th time. Klaudia Taev Competition, the only international competition for singers in Estonia, is the central event of PromFest. The laureates of the competition will be in the cast of the opera-production of PromFest.

Birgitta Festival    Pirita Convent

Pirita Convent
Pirita Convent

Birgitta Festival combines the shadowy charm of the medieval convent with the latest in contemporary musical theatre. The region’s only musical theatre festival is also Tallinn’s signature festival, taking place every year in an opera house specially erected in the ruins of the Pirita Convent. The festival, which debuted in 2005, brings to the audience the various phenomena of the world’s musical theatre, displaying the genre’s richness and variety. The programme includes opera, ballet, staged oratorios, ethnic-religious productions, modern dance performances, musical humour etc. In its genre, Birgitta Festival offers the largest and most varied programme in the region.

The festival has brought to the audience theatres and performers from all around the world: Canada and Taiwan, Europe and Russia. These include the greats of musical theatre like Komische Oper from Berlin and Opera North from England.
The ancient convent walls create a special atmosphere and during intermissions the audience can explore centuries-old convent walks, the medieval cemetery and stroll among the ruins. The torches, lit upon twilight, make the surroundings particularly
beautiful and mysterious.

For the festival’s duration, the convent is covered by a roof, the hall has ascending rows of seats and comfortable chairs, the performances have subtitles in Estonian and English.

Pärnu Concert Hall

Pärnu Konsert
Pärnu Konsert

Eesti Kontsert is organizing the International Opera Days. The aim of the festival is to introduce European art of opera performing in
new Pärnu Concert House, in a hall with the best acoustics available. Pärnu Opera Days is back among the summer highlights of Pärnu! For a few years the festival was held in winter, but in the end the organizers had to give in to the people’s demands and decided to make it a summer festival again. Pärnu Concert Hall (2002) is the heart of cultural life in Pärnu and the home of Pärnu City Orchestra Each of the two auditoriums have hosted an incomparable range of events from chamber concerts, galas, banquets, conferences to opera and ballet performances.

En viss namnförvirring uppstår genom underrubriken i logotyp – PROMFEST – PÄRNU INTERNATIONAL OPERA MUSIC FESTIVAL på sidan innan. Det är dock helt olika organisationer med olika huvudmän.

Vanemuine Theater  Wikipedia

Vanemuine Teater
Vanemuine Teater

Vanemuine är Estlands äldsta teater och den enda teater som spelar ett flertal olika teatergenrer i sina tre olika hus – stora huset Vanemuine, lilla huset Vanemuine med sin historiska miljö och Hamnteater av Black Box typ vid floden Emajõgi.
Vanemuine ägnar sig åt alla tänkbara genrer – från opera till klassiskt drama, från musikal till barnteater, från modern balett till symfonier. Teaterns löpande repertoar innehåller ca fyrtio föreställningar i olika genrer. Säsongen varar från september till maj, men tack vare olika sommarprojekt kan man säga att teatern är verksam året runt.
Tartu ligger i det historiska Livland och var fram till Estlands självständighet känt i omvärlden under sitt tyska namn Dorpat. Vanemuine was founded as the Vanemuine Society (Vanemuise Selts) on 24 June 1865 following the idea of Johann Voldemar Jannsen. In 1869 Vanemuine Society organized the first song festival in Estonia. In 1944 the building burned down as a result of the Second World War. The theatre subsequently moved to the building of the former Tartu German theatre, which is now a part of Vanemuine known as the “little house”. In the former location a new building (with a different design), now known as the “big house”, was built and opened in 1967, having a hall with 682 seats. A concert hall (842 seats) was opened in 1970. The little house was destroyed in fire in 1978 and was restored in 1991. The big house was renovated in 2012.

THE GRAND BUILDING THE SMALL BUILDING THE HARBOUR THEATRE

Fria grupper

Pärnu Opera 

Pärnu Opera
Pärnu Opera

Founded on January 5, 1993, Pärnu Opera has offered quality music and intriguing theatre solutions for almost two decades. In addition to the standard repertoire of opera history, Pärnu Opera presents mystery-like ecclesiastic compositions, contemporary opera, performances, multimedia performances, dramatized concerts and experimental musical theatre. The nucleus of Pärnu Opera, international Repoo Ensemble, consisting of composers, musicians, writers, visual artists, actors and other creative personages, aims to realize the conception of original repoo-opera. The artistic director of Pärnu Opera is composer and conductor Andrus Kallastu.

Internationellt kända artister

Sångare

Aarne Viisimaa 1898-1989
Ida Loo-Talvari 1901-1997
Miliza Korjus 1909-1980
Georg Ots 1920-1975
Taimo Toomast 1962
Ain Anger 1971
Annely Peebo 1971
Külli Tomingas 1972
Aile Asszonyi 1975

Dirigenter

Neeme Järvi 1937
Eri Klas 1939
Tõnu Kaljuste 1953
Paavo Järvi 1962
Kristjan Järvi 1972
Ivo Posti 1975
Kai Rüütel 1981

Youtube

La Traviata
Wallenberg av Erkki-Sven Tüür på estniska Nationalopera
Operagala i Tartu
Vanemuine i Tartu
Saaremaa opera festival

Operahögskola

Operahögskolan i Tallinn
Estlands musik- och teaterakademi startade med namnet ”Tallinna Kõrgem Muusikakool” (Tallinns musikhögskola). Öppningsceremonin ägde rum den 28 september 1919.
Högskolan ombildades och bytte 1923 namn till ”Tallinna Konservatoorium” (Tallinns konservatorium) och 1940 till ”Tallinna Riiklik Konservatoorium” (Tallinns statliga konservatorium). 1993 ändrades namnet till ”Eesti Muusikaakadeemia” (Estlands musikakademi) och efter
en sammanslagning med konstutbildningar heter högskolan sedan 2007 “Eesti Muusika- ja Teatriakadeemia” (Estlands musik- och teaterakademi).

 

Island

Islands karta
Islands karta

Historik

The Icelandic Opera was first founded by a group of singers at the instigation of Garðar Cortes in 1978, performing Leoncavallo’s I Pagliacci in the cinema Háskólabíó in March 1979. Also In The National Theatre (Þjóðleikhúsið) performances were produced. For nearly thirty years, there the company resided till it moved its facilities to Harpa Concert Hall and Conference Centre in 2011, https://youtu.be/iXAjjvs_Vm0 where the company is one of the main residents. Each season, The Icelandic Opera produces a versatile programme with the participation of Icelandic talents. In its thirty year history The Icelandic Opera has staged over eighty productions, ranging from Mozart and Verdi to new works by Icelandic composers. The company also hosts concerts, with some of Iceland’s best-known singers as well as emerging talents, and regularly participates in co-productions with artists and theatre and musical groups. Thousands of guests enjoy The Icelandic Opera‘s events each year. The Icelandic Opera puts its emphasis on Icelandic artists in its productions, although foreign artists are also regular participants. Many of Iceland’s finest singers have made their debut with The Icelandic Opera, to later become well-known singers in the international world of opera. The Icelandic Opera is a state-sponsored non-profit organization. A staff of eight people work at The Icelandic Opera around the year, but when an opera is in performance the number of employees rises to nearly two-hundred. Its current Artistic and General Director is Stefán Baldursson. Ett längre avsnitt I Google-books, som delvis motsäger ovanstående

Nationell opera

Harpa Concert Hall Foto: Nic Lehoux
Harpa Concert Hall Foto: Nic Lehoux

Harpa i Reykavik  Islands Opera
Harpa är ett konsert- och operahus i Reykjavik i Island och inhyser Islands filharmoniska orkester och Islands opera. Harpa började byggas 2007 och invigdes i augusti 2011. Det ligger i hamnområdet Austerhöfn, vars ombyggnadsutveckling i övrigt stannade upp efter den finansiella kris i Island som startade 2008. Harpa hade då byggts till 40 %, och bygget återupptogs efter ett par månaders uppehåll.

The Icelandic Opera regularly stages compelling performances, showcasing Iceland’s musical and theatre community. Recent shows include Ragnheiður in 2014, Carmen in 2013, La Bohéme in 2012, The Magic Flute in 2011 – which was the first opera staged in Harpa, Rigoletto in 2010, L’elisir d’amore in 2009 and La Traviata in 2008. The Icelandic Opera offers its audiences an ambitious and versatile programme, and produces about 2-4 operas or other musical events each season. While the majority of singers and artists in its productions are Icelandic, foreign artists are also regular participants.

History

The history of the Icelandic Opera goes back to the beginning of the 1980s, so it is certainly young, at least by the standards of the long-standing opera houses of Europe, which have century-old traditions. But with the great ambition and energy of its artists and staff through the years, it certainly plays an established and important role in Icelandic musical life and has, in its almost 30 year history, staged over 60 operas, ranging from Verdi to Britten to new works by Icelandic composers.
Singing is a rich part of Icelandic culture and opera enjoys great popularity with Icelandic audiences. Most productions at the Icelandic Opera in recent years have been completely sold out with thousands of guests enjoying each production. The Icelandic Opera has from the beginning been a non-profit organisation, but up to 70% of the total budget now comes from government subsidy.

Festival

Reykjavik Arts Festival – The Reykjavík Arts Festival is held every year in May. It was held biennially from 1970 and annually from 2004. The Festival is one of Northern Europe’s the oldest and most respected arts festivals. The purpose of the Festival is to promote Icelandic and international culture in all fields of art. The programs offer a range of concerts, theatre performances, exhibitions, dance and opera. In combination with its focus on Icelandic culture, past and present, the Festival has hosted many outstanding international artists and performers.

 

Regionala operahus/Fria grupper
Finns inte på Island

Internationellt kända artister

Kristján Jóhannsson 1948
Kristinn Sigmundsson 1951
Sigurður Bragason 1954
Diddú 1955
Elsa Waage 1959
Bjarni Thor Kristinsson 1967
Olafur Sigurdarson 1968
Thora Einarsdottir 1971
Garðar Thór Cortes 1974
Dísella Lárusdóttir 1977

Youtube

Daði in Ragnheiður av Gunnar Þórðarson
Isländska operasångare i Blå lagunen
Inför trollflöjten på Isländska operan

Operahögskola

Operahögskola
The Reykjavík Academy of Singing and Vocal Arts was founded in 1973 by Garðar Cortes, who ran it as a private institution for the first five years. Since the autumn of 2002 the Reykjavik Academy of Singing and Vocal Arts has been located in spacious new premises and concert hall Snorrabúð, at Snorrabraut 54. The Reykjavik Academy of Singing and Vocal Arts is subject to the provisions of the Music Schools Act, and receives grants which meet teachers’ salaries, under a service agreement with the City of Reykjavik and other municipalities. Student fees meet other costs. Principal and artistic director of the academy is the founder Garðar Cortes. In the 37 years since the academy was founded, close to four thousand students have studied there, for shorter or longer periods. The final examination from the advanced level, has been completed by 307 students, 165 students have graduated at University level; 101 with ABRSMdip and 54 have qualified as soloists or voice teachers LRSM/Bachelor degree with honours. The academy’s Student Opera stages opera productions every year, and concerts are held regularly. The academy has collaborated since its foundation with the Associated Board of the Royal Schools of Music (ABRSM) in the UK. All the academy’s final examination are conducted in collaboration with the ABRSM, with Board-appointed examiners, and the students are awarded diplomas which are internationally recognised. In addition, outstanding students have the opportunity to apply for ABRSM international scholar

harpa
Harpa Konserthus i Reykavik

Related posts

Kommentera